Tor Levin Hofgaards blogg

Psykologens kjønn

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Tor Levin Hofgaard

Tor Levin Hofgaard er psykologspesialist og bloggen er skrevet i perioden han var president i Norsk psykologforening. Han jobber fra 1/1-2020 i MOMENT organisasjon og ledelse. Bloggen er avsluttet.

Bare rundt 20 prosent av dem som i dag er på vei til å bli psykologer, er menn. Kvinnene er allerede i klart flertall blant de ferdigutdannede. Om 10 år vil det med andre ord være langt mellom mennene når pasientene søker hjelp. Er det et problem? 

Mangelen på menn i helseprofesjonene, ikke minst i psykologyrket, blir adressert i Aftenposten 8. mars av psykologiprofessorene Anne-Kari Torgalsbøen og Bjørn Rishovd Rund. 

Fra forskningen vet vi at terapeutens kjønn i liten grad påvirker effekten av behandling. Dermed er det ikke sagt at behandlers kjønn er uten betydning. Slik tilfellet heller ikke er om man trenger hjelp av gynekolog og urolog, to yrkesgrupper der utøvers kjønn kan ha stor betydning for den som skal behandles. 

Forskning som sier at kjønn ikke betyr noe, omfatter dessuten først og fremst personer som har oppsøkt hjelp frivillig. I verdenen utenfor forskningssfærens kontrollerte betingelser er det sannsynlig at en del vil unnlate å oppsøke hjelp så sant de ikke har mulighet for å velge mannlig eller kvinnelig behandler. 

To eksempler: 

  • Du er en gutt på 16, og du har vært utsatt for overgrep. Du er traumatisert og opplever stor skam. Du henvises til en kvinnelig psykolog, men opplever at det ikke funker å snakke med henne. Du tør ikke åpne deg, føler det er flaut å fortelle henne hva som har skjedd. Sannsynligheten er ganske stor for at du dropper ut av behandlingen og dermed ikke får hjelpen du trenger.
  • Et par som sliter med å holde sammen, de har barn og har oppsøkt psykologen på familievernkontoret. Kona er drivkraften, mannen er usikker på hva han vil. Han føler det burde være mulig å redde forholdet, og han er livredd for å miste kontakten med barna. Han oppfatter at kona bare vil ha ”kort prosess”, få ordnet opp i det praktiske og gå videre. Han syns det er vanskelig å snakke om følelser og blir fort sint. På familievernkontoret blir paret tildelt en kvinnelig psykolog. Mannen føler at hun ikke er på hans side i det hele tatt. At det er to mot en. At de snakker over hodet hans på et språk han ikke kjenner igjen. Kan det være at det hadde vært smart med en mannlig psykolog i denne situasjonen? At det hadde hjulpet familien til et bedre liv?

Psykologisk behandling handler mest av alt om å skape en relasjon som kan være en plattform for endring. Uten denne relasjonen virker ikke de psykologiske metodene vi benytter oss av. I mange tilfeller vil psykologens kjønn være sentral og dynamisk faktor i relasjonsbyggingen.

Derfor er det viktig at det gjøres noe med kjønnsfordelingen på psykologstudiet. Bedre kjønnsbalanse blant psykologene vil være ett av mange viktige skritt mot målet om pasientens helsetjeneste.

Powered by Labrador CMS