På kollisjonskurs med barns behov

Lov om omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere frontkolliderer med barns behov. Det hjelper ikke at regjeringen prøver å få det til å se ut som det motsatte er tilfellet.

For en psykolog, er det et ganske drøyt lovforslag Regjeringen nå har lagt på bordet. Under den forpliktende merkelappen «barnas beste» skjuler det seg lovendringer som åpner både for dårligere rettsbeskyttelse og lavere kvalitet på bo- og omsorgstilbud for den sårbare barnegruppen det her er snakk om.

«Barnas beste», slik prinsippet er nærmere definert i FNs barnekonvensjon,  har ingen reell plass i argumentasjonen for lovforslaget. Vi er klar over muligheten for å tilsidesette prinsippet når det strider mot andre hensyn, for eksempel behovet for innvandringsregulering. Men vi aksepterer ikke at barnekonvensjonens viktigste barnerettslige bærebjelke og ideal reduseres til retorikk.

Beskyttelsesbehov

Barnekonvensjonens artikkel 22 skal sikre at flyktningbarn som er atskilt fra sine omsorgspersoner (og der foreldrene ikke er mulig å oppspore) får samme beskyttelse som andre barn som er atskilt fra sin familie. Denne gruppen flyktningbarn skal altså sidestilles med andre barn under barnevernets omsorg. Dette prinsippet vil regjeringen nå gå bort ifra.

Barna vi her snakker om, er adskilt fra omsorgspersoner, fra sin kultur, sitt språk. Det er forskningsmessig belegg for at de er oftere utsatt for menneskehandel, barnearbeid, trafficking og seksuelle overgrep. Ser for eksempel:

• «De sa du må» Mindreåriges erfaringer med menneskehandel. Liden og Holst Salvesen, Rapport 2016:9 Institutt for Samfunnsforskning UiO
• «Ikke våre barn» Identifisering og oppfølging av mindreårige ofre for menneskehandel i Norge. Tyldum et al. FAFO-rapport 2015:45

Det er derfor ikke til å undres over at enslige, mindreårige asylsøkere har høyere forekomst av psykiske plager og lidelser enn normalbefolkningen. Enslige mindreårige asylsøkere er under et sterkt psykisk press. De trenger tilknytning, redusert belastning og økt støtte til å mestre livssituasjonen. De trenger ro til å bearbeide følelser knyttet til flukt og andre vanskelige opplevelser og kompetente voksne som kan bistå dem.

Vanskelige å nå

I lys av disse kjensgjerningene, er det betenkelig at lovforslaget eksplisitt sier at barn i omsorgssentre ikke skal utredes. Barnets behov skal kun kartlegges gjennom samtale og observasjon. Kartleggingen skal i tillegg utføres av ansatte med mindre kompetanse enn i dag. Allerede i dag er det vanskelig for enslige mindreårige asylsøkere å få god og stabil behandling fra spesialisthelsetjenesten. De blir oppfattet som uegnet til å motta hjelp. Fordi de ikke har faste omsorgsgivere og derfor lever et liv preget av uforutsigbarhet og midlertidighet, blir det ytterst vanskelig for offentlig helsevesen å nå dem.

Det foreligger allerede faglige anbefalinger om at også enslige mindreårige asylsøkere over 15 trenger tilgang på barne- og ungdomsfaglig kompetanse og bør være en del av l barnevernets ansvarsområde. Det blir da lite logisk å forverre omsorgssituasjonen for dem under 15 år.

Vi mener forslaget til lov om omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere står i motstrid til annen norsk lov (Menneskerettsloven) og at regjeringens håp om innsparinger vil koste dyrt i lengden.

Les også

• Psykologforeningens høringssvar

Trygghet og kjærlighet

Trygghet, kjærlighet og forståelse er nøkkelverdier hos utvalget som nylig har arbeidet med forslag til ny lov om barnevernstjenester. I lovforslaget om omsorgssentre for enslige mindreårige er det få spor av samme verdigrunnlag. Tvert imot er det elementer i lovforslaget som kan forsterke utvikling av psykiske lidelser, låse barna fast i traumer, marginalisere dem, svekke integreringsprosesser, bidra til utenforskap og i verste fall til radikalisering.

Over en slik utvikling vil argumentet om «barnas beste» henge som et falskt flagg.