Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Blogger


Tor Levin Hofgaards blogg Publisert 2015-05-29

De er ikke syke, de har det vondt

Når barn og unge reagerer helt normalt på vonde opplevelser, hjelper det lite å gjøre dem til pasienter.

Regionalt kunnskapssenter for barn og unge (NTNU) la nylig tallene på bordet: Tre av fire barn på barnevernsinstitusjon har psykiske lidelser i den diagnostiske betydningen av begrepet. Bare hver tredje av disse igjen, får riktig hjelp. Et naturlig svar vil være å gjøre porten bredere inn til psykisk helsevern for barn og unge (BUP). Både barneminister Solveig Horne og helseminister Bent Høie har allerede vært ute og ansvarliggjort helseforetakene for å styrke tilbudet om behandling og utredning.

Men mange av de unge det her er snakk om, trenger noe annet enn diagnostisering og behandling i BUP. De har havnet på barnevernsinstitusjon av en bestemt grunn: Voksne omsorgspersoner har sviktet. De har opplevd at det er brist i det daglige støtteapparatet som alle barn og unge trenger for å kunne ha det bra. Et støtteapparat som må være på plass for hver og en av oss hvis vi skal kunne ta vare på seg selv.

Nå barn i barnevernet er lei seg, sinna, utagerende, er det det ikke fordi de er syke, men fordi de har opplevd noe vondt. Det kan være alt fra vold og overgrep til mer passive, men like fullt, alvorlige former for omsorgssvikt. Mange av barna har dårlig evne til å knytte seg til andre, stor traumebelastning og store problemer med vanlig mellommenneskelig samspill.

Noen trenger uten tvil psykisk helsehjelp for å kunne bearbeide traumer og andre alvorlige belastninger. For en sårbar gruppe som barnevernsbarn, må veien til profesjonell hjelp være kort når hjelpen trengs. Men for mange vil spesialisthelsetjenesten oppleves som et sidespor fordi tjenesten ikke er svaret på det de har behov for. Noen føler seg fremmedgjort av språkbruken. De opplever ikke selv at de trenger hjelpen som spesialisthelsetjenesten tilbyr. De er først og fremst opptatt av å leve normale liv, mestre hverdagen, lære ting de ikke har lært før. Noen vil oppleve en diagnose som stein til byrden: At det er dem selv det er noe galt med siden de har problemer, og ikke omgivelsene og omsorgsgiverne som har sviktet.

Proffene i Forandringsfabrikken, et kompetansemiljø av unge med egen erfaring fra psykisk helsevern og barnevern, sier det selv: Psykisk helsevern hjelper oss ofte med feil ting. For mange av oss har «behandlinga» gjort at vi aldri har fått hjelp til det som kunne gjort at vi fikk det bedre. Forandringsfabrikken gjennomførte i fjor en undersøkelse blant 120 unge med erfaring fra psykisk helsevern. De aller flest ga uttrykk for at psykisk helsevern ikke tar tak i det vanskeligste, «..det som er vondest inne i oss». Noen av respondentene hadde hatt 15 behandlere, men allikevel ikke snakket med behandleren sin om det vondeste. «Løsningen var ofte diagnose og medisin – og der stoppa det», oppsummerer Forandringsfabrikkens proffer. Det er erfaringer vi gjør klokt i å lytte til.

De fleste barnevernsbarn trenger først og fremst trygge og stabile voksne. Så lenge barnevernet har ansvaret, er det de som sitter med nøkkelen til gjøre noe med barnevernsbarnas liv og omsorgssituasjon. Det er barnevernet som skal sette inn tiltak for å styrke barnets omsorgsgivere og livssituasjon, noe som burde gi et bedre utgangspunkt for å yte den hjelpen som barn med psykiske lidelser og plager trenger.

Dette må myndigheten ta høyde for i det pågående arbeidet med ny barnevernlov. (Les Psykologforeningens innspill til loven.) Det vil være uhensiktsmessig med lovgivning og forvaltning som legger ansvaret for all behandling av psykiske lidelser og plager til helsevesenet.

Kommentarer

  • asDonywxfn8s 07.04.2016 20.50.17

    yasmin erbil

  • Birgitte Riegel 04.07.2015 14.33.05

    Det er ikke riktig å si at alle barn blir plassert på barnevernsintutisjoner fordi foreldrene har drevet med omsorgsvikt. Det er rett og slett en del foreldre som må velge en frivillig løsning å plassere barn ut fra hjemmet for å beskytte mindrårige søsken mot medisinske utageringer.

  • barnelege 08.06.2015 18.00.00

    Kloke ord! jeg blir alltid glad når profesjonene setter sitt eget fag i et nøkternt og reflekterende lys og ikke alltid skal "redde verden". Det gir troverdighet

  • Dan Hernehult 31.05.2015 14.47.00

    Er enig i mye men vår ene sønn som er 15 år gjennomskuer ju hva de vill og han vill ikke knyte seg til 15-20 olike personell og psykologer. Han vill knyte seg til sine foreldrer som gav ham god omsorg. Hans journal sier at han ikke spiser bra etc. pga av sorg og savn. Det er der problemet ligger og det har en enkel løsning. Låt barnen komme hjem! Og sen også at vare sammen med andre barn på institusjon som har problemer og trusler gir en fryktelig stress og trauma. Om det nu er problem i et hjem så ta hånd om foreldern i stedet for at straffe et barn som faktisk blir under fengsel lignende forhold på en institusjon.

  • Gry 30.05.2015 18.10.00

    Er det ingen som kan tenke seg at mange av disse barna/ungdommene aldri burde vært flyttet fra biologisk hjem? -og sørger seg syke pga savn etter biologisk familie.... Det kom frem i brennpunkt 2014 at 80% av de omsorgsplasserte barna fint kunne bodd hjemme med enkle tiltak. Dette er barn som ikke opplever rus, alvorlig psykisk sykdom hos foreldrene, mishandling, misbruk o.a. grov omsorgssvikt... Jeg vil påstå at disse barna blir ødelagt av selve omsorgsplasseringen og av de som skal "hjelpe"! Når kunnskapen og kompetansen er fraværende kan det meste skje, og til prestisje og maktmisbruk trengs ingen av delene.

  • Gudveig Havstad 30.05.2015 14.25.00

    kloke ord her og i Psykologforeningens innspill til ny barnevernslov, hilsen BUP psykolog, inntil pensjonsalder for et halvår siden, Gudveig Havstad

  • Cathrine 30.05.2015 13.28.00

    enig i mye her. Men totalt uenig i at alle disse er sviktet av voskne omsorgspersoner. Jeg tror barn som blir tatt fra et godt hjem der saksbehandlere går etter trynefaktor mot foreldre, barn som har det fint og ikke har opplevd traumer. Selfølgelig ikke har lyst og behov for og skape bånd med nye mennesker der de plutselig er separert fra det eneste de hadde og elsket. Det beskriver du godt med at 3 av 4 har vanskelige psykiske probl. Og vanskelig med og starte på nytt med nye foreldre, skoler, by, omgivelser, venner mm. Barnev sa en gang at de reagerer med alarm om barn hengir seg til dem for mye, setter seg på fanget osv. Det blir intenst og ikke vanlig adferd. Da søker de noe de trolig ikke har hjemme. Derfor skjønner jeg det slik at 3/4 av barna kanskje ikke burde blitt traumatisert av omsorgsovertakelser. Jeg trodde før,at alle mistet barna av en god grunn, og at alt var utprøvd- ja til og med det foreldrene mente kunne hjelpe. F eks avlastning. Jeg har trodd at det var ikke all info jeg fikk av slike forelddre, de måtte skjule den virkelige grunnen og beskymringen..:::!men atter nei. La barna som "frykt for fremtidlig omsorgsvikt" (dog uten vold, rus og overgrep er inni bildet) få komme hjem. Se hvordsn de vil blomstre, og nyt duften og synet.

  • Erik Brorson 29.05.2015 21.24.00

    Om allr foreldre hadde satt seg inn i dette: http://varmeforeldre.no/ Så ville langt færre barn hatt det slikt. Det tar fem minutter å krysse seg gjennom, en halv time å lese - og deretter er det bare å øve seg på gjennomføringen. Forutsigbarhet, tydelighet og varm grensesetting. Gratis, umiddelbart, anonymt, tilgjengelig for alle og veldig konkret!

  • Rette Feil (i lag) 29.05.2015 14.18.00

    Å få hjelp til å mestre....., livet...., er tydeligvis fortsatt noe psykisk helsevern sliter med....., når det vanskeligste, er......, å si det..... http://www.oblad.no/ski/8211-motorsykkelen-den-beste-psykologen-1.3932320..... Da er det nok lettere med diagnoser og medisiner....., i det tykke og oppegående, bloggende og rennende...., grønne sivet..... http://www.aftenposten.no/amagasinet/Na-skyller-eldrebolgen-innover-sosiale-medier-8034885.html

Tor Levin Hofgaard

Tor Levin Hofgaard er psykologspesialist, president i Norsk psykologforening og styreleder i Rådet for psykisk helse. Han sitter også i styrene i Den europeiske psykologføderasjonen (EFPA) og i Akademikerne. Som psykolog har han jobbet mest med rusavhengige og psykoser.

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!

DM Arena-møter