Tone Wilhelmsen Trøens blogg

Hvis pasienten er viktigst

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Tone Wilhelmsen Trøen

Tone Wilhelmsen Trøen er stortingspresident og ledet tidligere familie- og kulturkomiteen. Trøen sitter på Stortinget for Høyre og er utdannet sykepleier.

I dag venter altfor mange pasienter unødvendig lenge på helt nødvendig helsehjelp. Særlig gjelder dette de som strever med rusproblemer og psykiske lidelser. Mitt hjerte banker spesielt for disse pasientene. De har ventet lengst på behandling, de har lite valgfrihet og ventetiden kan for mange av dem være livstruende.

Regjeringens viktige reform fritt behandlingsvalg er svaret på hvordan vi skal redusere ventingen og ta pasientene mer på alvor. Fritt behandlingsvalg er ett av tre hovedelementer i vår reform. De to andre handler om å gi de offentlige sykehusene mer frihet til å øke sin aktivitet, og en strategi for økt og bedre bruk av anbud ved anskaffelser. Det er samspillet mellom disse elementene som gjør reformen så viktig i arbeidet for å redusere unødvendig venting og styrke pasientens rettigheter.

Når ventetiden er livstruende
For en stund siden besøkte jeg en liten, privat rusinstitusjon. Der møtte jeg en ung mann med tung rusbakgrunn som fortalte meg sin historie. Han var takknemlig for at han hadde blitt fanget opp av hjelpeapparatet, og at han flere ganger ble tilbudt avrusing i perioder han var langt nede og sterkt ruset. Men etter avrusingen fulgte hver gang en lang venteperiode før det var ledig kapasitet til videre behandling og rehabilitering. Ventetiden ble hver gang tøffere og tøffere, og endte alltid med tilbakefall til rusen. Men ikke denne gangen. Nå hadde han fått tilbud om plass i den lille rusinstitusjonen som fungerte nærmest som en omsorgsbolig for ham inntil plassen i behandlingstilbudet var ledig. Den lille rusinstitusjonen, som klarte å skreddersy omsorgen rundt hver enkelt bruker, strever med å overleve. Den evige kampen for midler, evinnelige søknader på kortvarige prosjekter og uforutsigbare rammebetingelser er for krevende for en engasjert og ideell eier. Den unge mannens budskap til meg var at han sannsynligvis hadde vært død om han hadde ventet på det offentlige helsetilbudet. Han var glad for muligheten til omsorg i ventetiden, men fortalte meg hvor sjeldent et slikt tilbud var. Jeg tror institusjoner som kan gi omsorg i en venteperiode er viktige, men aller helst jobber jeg for mer sømløs hjelp til disse pasientene. Avrusing må etterfølges av behandling med en gang. Da er pasientene motivert og har størst mulighet til å kunne ta imot både den livsviktige behandlingen og rehabiliteringen som følger.

En reform som utfordrer det bestående
Regjeringens forslag til fritt behandlingsvalg har vært til høring, og engasjementet er stort. Også med kritiske røster. Ikke bare fra Torgeir Micaelsen i Arbeiderpartiet, men og fra organisasjoner og foretak. Det er helt naturlig. Det er en reform som både videreutvikler dagens system, og utfordrer det. Målet er å gi pasienten mer makt, mobilisere kapasitet blant private og utsette de offentlige sykehusene for mer konkurranse. Regjeringen har forventninger til helsetjenesten som kan oppleves krevende for dem som er på innsiden. Men for oss er det viktigste å sette pasienten i sentrum.

Høyre har lang tradisjon med å flytte makt fra systemet til pasienten. Vi foreslo fritt sykehusvalg og rett til behandling innenfor tidsfrister og møtte også da motstand fra Arbeiderpartiet. Til slutt ga de etter og gikk inn for begge reformene. Også nå kjemper Arbeiderpartiet i mot en reform som gir pasientene større makt. En reform som er viktigst for de som trenger det aller mest.

Jeg er sikker på at helseminister Bent Høie lytter godt til høringsinnspillene. Det skal også vi på Stortinget gjøre. Men vi skal også lytte til pasientene, som forteller mange historier om den totale mangelen på valgfrihet, den evigvarende ventetiden mellom avrusing og behandling, og mangelen på samhandling som kan gi resultater for den enkelte.

Valgfrihet for alle
Historien om den unge gutten med mange tilbakefall til rus, illustrerer hvorfor vi trenger en ny reform som setter pasientens valgfrihet i fokus. Enkelte forsøker i debatten å fremstille valgfrihet som en uegnet rettighet for ruspasienter og psykisk syke. Det mener jeg er en undervurdering og en unødvendig stigmatisering av disse pasientene, Min erfaring, etter mange samtaler med mennesker med psykiske utfordringer eller rusproblemer, er at de er fullt i stand til å foreta valg. Mange av dem hevder at valgfrihet er noe av det viktigste for å oppnå gode resultater av behandlingen.

Under den rødgrønne regjeringen vokste det frem en mer og mer todelt av helsetjeneste, der de med god økonomi eller en raus arbeidsgiver kjøpte seg behandling i det private, mens køene for andre vokste. Jeg ønsker ikke et slikt system hvor valgfrihet skal være bare for de med god råd. Jeg mener at fritt behandlingsvalg vil føre til et mer rettferdig og likeverdig samfunn. Et samfunn der pasienten står i sentrum. Et samfunn der det er viktigere at pasienten får behandling raskt, enn at private ikke skal få gi behandling. Jeg mener fritt behandlingsvalg er nøkkelen på veien til dette.

Derfor skal kapasiteten innenfor den offentlige helsetjenesten økes og tilgangen til private tilbud bli bedre for alle med rett til behandling, uavhengig av betalingsevne, fordi staten skal ta regningen. Så enkel og god er tanken bak fritt behandlingsvalg. Høyre vant valget på en politikk for nye ideer og bedre løsninger. Vi vant valget fordi vi setter pasienten først, ikke systemet.

Powered by Labrador CMS