Turnuspuslespillet

I helse- og omsorgstjenesten er deltidsstillinger regelen - ikke unntaket for mange helsepersonellgrupper.  Til tross for tverrpolitisk vilje til satsing på heltidskultur er det, i følge Norsk Sykepleierforbund, fortsatt bare 37% at sykepleierne som jobber heltid i kommunene og 46% i sykehusene. Og mye av deltiden er frivillig.  Vi skal ikke pålegge helsearbeidere å jobbe i full stilling. Valgfrihet må fortsatt få være en viktig verdi, også for ansatte i helsevesenet. Men spørsmålet er hvordan vi skal få redusert deltidsandelen hvis vi ikke graver dypere i hvorfor så mye av deltiden er frivillig. Handler det om livsfaserelaterte behov, som at man jobber deltid i småbarnsperioden? Eller handler det om at vi har en turnuskultur som skaper reelle helseutfordringer for de ansatte?
Like sikkert som at deltidsandelen er høy, er sykefraværet blant helsearbeidere langt høyere enn hos andre yrkesgrupper. Høyt sykefravær er et symptom på at man ikke forvalter de menneskelige ressursene på en god nok måte. Årsakene til fravær er mange og skyldes selvfølgelig ikke bare et yrke med tunge løft. Manglende delegering og ansvarliggjøring, lite kultur for ledelse, lite bevissthet rundt merbelastning ved høyt fravær og få muligheter for positiv omstilling underveis i karrieren. Bør vi ikke også vurdere om nytenkning rundt turnus kan være aktuell medisin for å få bukt med sykefraværet i helsesektoren.
Som sykepleier har jeg erfaring med tre-delt turnus og helgejobb. De fleste i helsesektoren jobber tradisjonell turnus. Rett fra kveld til dag, og ofte fra nattevakt til dagvakt med kun en hviledag imellom. Det rett og slett umulig å sove godt og være uthvilt med slike vakter. Dette er nok med å forklare noe av det høye sykefraværet. En tillitsvalgt ved Oslo Sporveier fortalte meg nylig at de har gjort noe med dette. Ved å lage ønsketurnusordninger som i større grad tar hensyn til de biologiske utfordringene. Kanskje bør vi tenke nytt, og innføre «sporvei-tenkning» i større skala i helsesektoren også?
Langvakter kan være en løsning på deltidsproblematikken, særlig knyttet til helgene. Men, langvakter ser ut til å være et fy-ord hos enkelte. Ofte begrunnet med at de kan være skadelige og at sannsynligheten for feil øker etter 8 timer. Erfaringer fra intensivavdelingen ved OUS støtter ikke disse konklusjonene. De har hatt 12 timers vakter i helgene i flere år, og har, så vidt jeg vet, ingen erfaring med at det gjøres mer feil på disse vaktene. Jeg synes det er vanskelig å forstå motstanden mot langvakter. Særlig fordi langvakter kan bidra til turnuser som gir mer hvile mellom vaktene. Som igjen kanskje bidrar til reduksjon av sykefraværet.
Er sykefraværet høyt på grunn av turnusordningene, eller er turnusordningene og stillingsandelene oppsplittet fordi sykefraværet er høyt. Høna eller egget? Resultatet er uansett at turnuspuslespillet knapt lar seg løse, uten at vi tenker høyt, nytt og annerledes i tiden fremover. Jeg utfordrer begge parter i helsearbeidslivet til å pusle sammen et nytt og mer moderne turnusbilde. Hvis man vil forbedre dagens situasjon må man være villig til å flytte noen brikker i turnuspuslespillet.