Tommy Skars blogg

Til tross for politiske løfter plasseres altså fortsatt unge for langtidsopphold på sykehjem mot sin vilje i Norge

Denne artikkelen er mer enn fire år gammel.

Tommy Skar

Tommy Skar er generalsekretær i LHL Hjerneslag. Han har vært kommunikasjons- og markedssjef i LHL, han har ledet LHLs helsefagteam og vært rådgiver for LOs leder. Han har også bakgrunn som kommunal helse- og sosialpolitiker. Skar var vara til Stortinget i perioden 1993-1997.

Rykende ferske tall som LHL Hjerneslag har innhentet fra Helsedirektoratet, viser at antallet 18-49 åringer som er plassert på sykehjem mot sin vilje, øker. Resultatet er trist og pinlig. Har politikerne abdisert på tidligere løfter?

Hvert år skal direktoratet rapportere til Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) blant annet hvor mange unge personer som er innskrevet for langtidsopphold i institusjon, hvor mange som ønsker et annet botilbud og hvilke planer kommunene har for flytting av disse. Med unge personer menes personer i alderen 18-49 år. Institusjon er definert som sykehjem eller aldershjem.

14. juni sendte Helsedirektoratet et brev til HOD som viser at for 2018 var det registrert 100 personer (disse har ulike diagnoser og bakgrunn). 15 av disse ønsker annen bolig. Tallet for 2017 var henholdsvis 108 personer, hvorav 11 hadde flytteønske.

Det er bra at tallet på antall personer reduseres år for år - om enn i sneglefart - og at det for 11 av de 15 nevnt over, ifølge oversikten, finnes konkrete flytteplaner.

Men: Det er svært bekymringsfull at antallet som kan sies å være plassert på sykehjem mot sin vilje, nå faktisk øker. Til tross for politiske løfter fra alle store stortingspartier gjennom mer enn 20 år plasseres altså fortsatt unge for langtidsopphold på sykehjem mot sin vilje i Norge. Dette er ekstra ille når vi vet at Stortinget siden siste halvdel av 1990-tallet har gitt en rekke pålegg om at unge funksjonshemmede skal ut av eldreinstitusjoner, og dette var en målsetting som skulle nås innen 2005. Sentrale og lokale politikere klarer med andre ord ikke sammen å håndtere en utfordring som omfatter under 20 personer i året.

Selv om det i antall ikke er veldig mange, er det alvorlig nok for de det gjelder. Her snakker vi ikke om personer som er en snartur innom et sykehjem – det reagerer vi ikke på, og det forstår vi kan være nødvendig – men vi snakker om personer med langtidsopphold. Sentrale politikere har i over 20 år hatt en god intensjon, men den er ikke fulgt opp med en individuell rett til å velge et annet tjenestetilbud enn sykehjem.

Det er kommunene som har ansvaret for å gi nødvendig helsehjelp til den enkelte, men de står imidlertid fritt til selv å vurdere hvordan tjenesten skal organiseres.

Jeg har så lenge jeg har hatt denne bloggen hatt et årlig krav om det må ryddes opp i dette slik at det blir samsvar mellom nasjonale politiske intensjoner og kommunal praksis. Og jeg har i år en ny bønn til stortingspolitikere og kommunepolitikere: Når disse tallene blir kjent, ikke gjør som tidligere å skylde på hverandre. Det er uverdig for de menneskene dette gjelder. Sammen bør dere kunne klare å løse et problem for et titalls mennesker.

Jeg er spesielt spent på hvordan den nye eldre- og folkehelseministeren Sylvi Listhaug fra Fremskrittspartiet vil reagere på tallene, og hvordan hun som en del av politisk ledelse i Helse- og omsorgsdepartementet vil følge de opp. På sin Facebookvegg 8. mai 2018 skrev Listhaug at "en 30-åring har ingenting på sykehjem å gjøre". I media gikk hun hardt ut mot kommuner som hadde slik praksis, men uten å følge det opp i Stortinget, slik vi utfordret til. Nå er hun ikke lenger bare en frittalende stortingsrepresentant, men også en medansvarlig statsråd. Selv om tallene som er offentligjort nå er for 2018, er det fortsatt 18-49 åringer på norske sykehjem mot sin vilje. Jeg spør derfor Listhaug: Er det dette sykehjemmene skal brukes til på din vakt i Helse- og omsorgsdepartementet? Vi må forvente at politikere bruker sin innflytelse fra regjeringsposisjon. Listhaug må nå sammen med partiene som utgjør flertallsregjeringen ta initiativ til å følge opp saken på ulike måter nasjonalt som lokalt.

En annen som sitter i regjering, Olaug Bollestad fra Kristelig Folkeparti, fikk som stortingsrepresentant sammen med stortingsrepresentant Nicholas Wilkinson fra Sosialistisk Venstreparti Stortinget med på å fatte et vedtak om tre initiativ for å sikre at barn ikke bosettes på sykehjem. Begrunnelsen er at sykehjem ikke er en boform som er egnet for barn.

LHL Hjerneslag ber nå Stortinget fatte følgende vedtak, som de forventer at sentrale statsråder som Listhaug og Bollestad ut i fra hva de har sagt tidligere, kan støtte:

  • Stortinget ber regjeringen fremme forslag for å sikre at kommuner ikke kan bosette personer i alderen 18-49 år i sykehjem i strid med deres ønske.
  • Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en egen sak om bruk av institusjonsplasser for personer i alderen 18-49 år i sykehjem i strid med deres ønske.
  • Stortinget ber regjeringen umiddelbart klargjøre for kommunene at praksisen med personer i alderen 18-49 år som bosettes på sykehjem mot deres ønske, er i strid med Stortingets intensjon og skal opphøre.

Når Stortinget kunne vedta noe lignende for de under 18 – som var både bra, riktig og nødvendig – kan de også gjøre det for noen få mennesker over 18 år, som alle partier i ord er enige om ikke hører hjemme på sykehjem. Men så gjenstår det da å se om handling følger ord i politikken…

Powered by Labrador CMS