Nasjonal hjerneslagkampanje kan redde liv!

Økt kunnskap i befolkningen om symptomer på hjerneslag og hva man skal gjøre når disse oppstår, vil kunne redde mange fra framtidige plager, lidelser og død. Helse- og omsorgsminister Bent Høies løfte om å bevilge 10 millioner kroner i revidert nasjonalbudsjett til en nasjonal informasjonskampanje om hjerneslag vil bidra til dette.

Kunnskapen i befolkningen er for lav. En studie utført av Kashif Faiz, nåværende avdelingssjef på avdeling for akuttmedisin ved Akershus universitetssykehus HF (A-hus), i 2014 viste at bare rundt 15 prosent av dem som ble lagt inn på sykehus med hjerneslag hadde kunnskap om symptomer og risikofaktorer før de ble syke. I en befolkningsundersøkelse utført av Opinion for LHL Hjerneslag i 2015 var det 20 prosent som ikke klarte å peke på et eneste symptom på slag.

Uansett hvilken undersøkelse man viser til, er konklusjonen den samme: Kunnskapen må økes.

En av de store utfordringene vi har, er at for få ringer 113 raskt nok ved mistanke om hjerneslag. I en undersøkelse fra A-hus var median prehospital tid ved slag tre timer. Pasientforsinkelsen utgjorde 55 prosent av tiden. I LHL Hjerneslags undersøkelse i fjor hadde ti prosent av de spurte ingen formening om hva de skulle gjøre ved mistanke om slag og bare 40 prosent svarte det eneste riktige: å ringe 113. Mange nevnte andre alternativer. Jeg reiser nå land og strand rundt for å snakke om hjerneslag, og det er noen svært bekymringsfulle spørsmål som går igjen: Når skal man ringe 113? Og kan man ringe 113 om symptomene ikke er sterke? Skal man ringe 113 hver gang man merker symptomer?

Ved hjerneslag dør to millioner hjerneceller hvert minutt. Rask behandling er avgjørende for om man kan bli tilnærmet frisk, blir pleietrengende eller om man i verste fall dør ved hjerneslag. Ved hjerneinfarkt er man avhengig av at det ikke har gått mer enn 4,5 timer for å få trombolyse. Flere enn i dag kan få trombolyse ved infarkt, men for få får det blant annet fordi de kommer for sent til diagnostisering og behandling. På norske sykehus varier andelen som får slik behandling fra null til 30,6 prosent.

På mange områder hvor det er utfordringer blir det ropt på kampanjer. Men jeg vil våge den påstanden at er det ett område hvor en kampanje kan ha effekt, så er det på hjerneslagområdet. Når vi vet hvor stor forskjell det kan bli på resultatet for den som rammes av for eksempel hjerneinfarkt om man ringer 113 eller ikke, eller om man ringer etter sekunder, minutter eller timer, så ser vi at kunnskapen som den potensielle pasienten eller vedkommende sine pårørende får gjennom slik informasjon kan få direkte konsekvens den dagen slaget kommer.

Noen vil sikkert hevde at en kampanje ikke virker, men både norske og internasjonale studier viser noe annet: Dobbelt så mange ringte 113 og ble sendt til akuttmottaket ved Stavanger universitetssjukehus med symptomer på hjerneslag i månedene etter en opplysningskampanje om slag i 2014. Før Helse Vest kampanje hadde 66 prosent kjennskap til ett eller flere tegn på hjerneslag, mens etter kampanjen hadde 75 prosent slik kjennskap. En studie fra England viser at forsinkelser knyttet til å oppsøke det medisinske hjelpeapparatet falt dramatisk etter en fjernsynskampanje i 2009.

Utfordringen er at vi må gjenta slike kampanjer fordi effekten av kampanjer varer omtrent i et halvt år, viser funn fra både Helse Vest og australske og amerikanske studier. Derfor må vi i tillegg til å ha store kampanjer som er avgrenset i tid, drive et kontinuerlig informasjonsarbeid og kunnskapsbygging i befolkningen. Her mener jeg at LHLs naturlige beslutning om å engasjere seg på hjerneslagområdet, og LHL Hjerneslags nå aktive rolle med å reise landet rundt og spre informasjon – også på sosiale medier og gjennom media – er en gavepakke til helsemyndighetene. Det er viktig med en sterk brukerorganisasjon også for slagrammede, slik vi i mange år har hatt sterke bruker- eller interesseorganisasjoner for hjerte- og lungesyke, og kreftsyke.

Vi vet at det er en nær sammenheng mellom hjertesykdom og hjerneslag. De to sykdomsgruppene har klare fellestrekk når det gjelder risikofaktorer, behandling og prognose. For eksempel er atrieflimmer en viktig risikofaktor for hjerneinfarkt, og ca. en tredjedel av hjerneslagene er forårsaket av atrieflimmer. At vi i tillegg til å ha LHL Hjerneslag, som ledende brukerorganisasjon for slagrammede og pårørende, har LHL med nesten 50 000 medlemmer fordelt på 260 lokallag over hele landet som kan spre informasjon og drive kontinuerlig forebyggingsarbeid, er det noe som kan resultere i svært positive konsekvenser på sikt.

Slagsymptomer og handlemåte ved hjerneslag, må bli allmennkunnskap i befolkningen. Selv barn i skolen bør kunne lære seg disse relativt enkle symptomene. Det er viktig når vi vet at i 90 prosent av varslingene skjer ved hjelp av "tilstedeværende". I NOU 2015: 17 pekes det på at barn under skolealder kan ha en avgjørende betydning for hjerneslagsforløp hvis de er kjent med varsling til 113. Internasjonale studier viser at det går an å lære barn om symptomer og varsling ved akutt hjerneslag, og at barna da tar med seg lærdommen hjem slik at kunnskapen hos foreldre øker.

Men vi har en utfordring til, som LHL Hjerneslag har tatt tak i sammen med flere: Når vi skal kommunisere slagsymptomer til befolkningen må vi kommunisere det samme budskapet. Det gjøres ikke i dag. Ulike akronymer gir ikke god kommunikasjon. Helsedepartementet og Helsedirektoratet har tatt initiativ til en prosess som forhåpentligvis kan ende med et felles akronym eller en felles symptombeskrivelse. Når den er på plass kan vi starte den nasjonale informasjonskampanjen.

Det er god samfunnsøkonomi å bruke penger på en hjerneslagkampanje. I snitt koster et hjerneslag ca. 600 000 kroner, og de samlende hjerneslagkostnadene er på rundt 10 milliarder kroner. Hvert år er det ca. 15-16 000 som rammes av hjerneslag. Helsetilsynets scenario 2030 tilsier en økning på 50 prosent i antall hjerneslag fra 2010 til 2030 som følge av den demografiske utviklingen.

Ett av LHL Hjerneslags mål har vært å bidra til en nasjonal hjerneslagkampanje. Vi opplever nå at vi har blitt hørt og fått gjennomslag for dette sammen med fagmiljøene som har jobbet for det samme i lang tid. Vi opplever også at vi har en statsråd som er opptatt av å ta tak i utfordringene vi har på hjerneslagområdet, og helseminister Bent Høie skal ha honnør for å følge opp ord med handling.

28. mai til 12. juni skal LHL og LHL Hjerneslag gjennomføre en kampanje for å rette søkelyset på hvordan det er å leve med hjerneslag. Kampanjen har fått tittelen "Tilbake til en ny hverdag". Vi trenger også økt kunnskap om hvordan det er å leve med gjennomgått hjerneslag for både de som er slagrammet og de som er pårørende, så det vi gjør og det helsemyndighetene gjør henger nå godt sammen.