Sveinung Stenslands blogg

Et bærekraftig helsevesen

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Den 17. januar 2018 fikk Norge en utvidet regjering, med en ny politisk plattform. Høyre ønsker et bredt borgerlig samarbeid og jeg er derfor svært fornøyd med utviklingen. Vi fikk til mye på helseområdet i forrige periode og er godt rustet til å fortsette arbeidet. Det er fortsatt bred tilslutning om hovedlinjene i norsk helsepolitikk, og det er nå opp til oss i Stortinget å forvalte dette videre.

Snart kan vi markere Erna Solberg som den statsministeren fra Høyre som har sittet lengst. Bent Høie er derimot for lengst den helseministeren i norsk historie som har sittet lengst. Dette tyder på at vår helsepolitikk har bred forankring, og at det leveres god politikk hver eneste dag. Store oljeinntekter, lav arbeidsledighet og høy yrkesdeltakelse gjør at vi kan tilby helsetjenester i verdensklasse. Skal vi bevare vår felles helsetjeneste må vi være villig til å gjøre endringer for å tilpasse den en ny tid med nye utfordringer. Det er vår plikt å sikre velferdsstatens bærekraft.

Dette handler ikke bare om penger. Det handler først og fremst om gode hoder og hender. Det handler om å jobbe på nye måter, blant annet gjennom å ta i bruk ny medisinsk kunnskap, bruke teknologi, samhandle bedre og mobilisere pasientens egne ressurser.

Å få en ny regjeringsplattform er bra, da det aller meste av Sundvolden-erklæringens helsekapitler allerede er oppfylt. Den nye erklæringen er ikke mindre ambisiøs, og vil ta landets helsetjenester videre for å møte morgendagens utfordringer.

Helsetjenesten i Norge skal fortsatt ta utgangspunkt i pasienten. Pasientens helsetjeneste er etablert som begrep, mye takket være en aktiv helsepolitikk. Vi skal skape pasientens helsetjeneste, og hver enkelt pasient skal oppleve respekt og åpenhet i møte med helsetjenesten. Det skal være slik at ingen beslutning om deg, skal tas uten deg.

Pasientene skal også slippe unødvendig ventetid og helsekøene skal reduseres videre. De siste årene har alle ansatte i helsetjenesten jobbet hardt for å nå dette målet, og det har ført til at vi for første gang ligger an til at gjennomsnittlig ventetid på helsehjelp blir under 60 dager. Innen 2021 skal vi under 50 dager i gjennomsnittlig ventetid.

Det er viktig å understreke at det er et offentlig ansvar å sikre gode helse- og omsorgstjenester til alle. Samtidig må tilbudene forbedres gjennom nye og bedre måter å jobbe på, vi må styrke kompetansen og gi brukerne større valgfrihet. Derfor belyser regjeringsplattformen viktigheten av å samarbeide med ulike aktører som bidrar til innovasjon, mangfold, kvalitet og valgfrihet i tjenestetilbudet. Kvaliteten på tjenestene må alltid være viktigere enn hvor de som leverer den er ansatt.

Tilbudet til de mest utsatte, særlig innen rus og psykisk helse, samt syke eldre må fortsatt styrkes. Mennesker som har levd et langt liv, og som nå har behov for hjelp, skal også ha et liv med mening og verdighet. Regjeringen vil sikre en god og verdig omsorg tilpasset individuelle behov. Velferdsteknologi må i større grad tas i bruk for å øke kvaliteten på tjenestene. Tilbudet må bygges videre ut for å gi alle som trenger det et tilbud med kvalitet og aktivitet. Eldrereformen «Leve hele livet» må derfor gjennomføres. For vi lever lengre. I år er vi tilbake blant de ti landene på topp i verden i forventet levealder. Vi har til og med gått forbi Sverige, viser OECD-tall.

Helse- og omsorgstjenestene i kommunene må moderniseres og styrkes. Det må jobbes for et helhetlig og sammenhengende tilbud tilpasset den enkeltes behov. Andelen eldre i befolkningen er økende, og stadig flere har kroniske sykdommer og sammensatte omsorgsbehov. Dette øker presset på primærhelsetjenesten. Regjeringen vil sikre alle tilgang til en kompetent og godt organisert primærhelsetjeneste, uansett hvor man bor i landet.

En annen ting det er verdt å nevne er at dette er den første regjeringserklæringen i Norge som har en egen del satt av til de pårørendes rolle. For pårørende er en ressurs, og regjeringen skal i løpet av perioden legge frem en egen pårørendestrategi. Det er behov for å tydeliggjøre kommunenes ansvar for å sikre bruker- og pårørendemedvirkning. Denne regjeringen vil at pårørende skal tas mer på alvor i alle deler av behandlingskjeden.

For det er ikke bærekraftig at mange pårørende får en belastning som går ut over helse, karriere og livskvalitet, hvor mange blir sykemeldte i lengre eller kortere perioder.

Skal vi fortsatt skal ha et helsesystem i verdensklasse må vi prioritere hardere i årene fremover. Vi kan ikke si ja til alle og møte ethvert utspill med lovnad om flere penger eller nye ordninger. I forrige periode fikk prioriteringsmeldingen bred tilslutning, Stortinget er enige om prinsippene for prioritering i helsetjenesten. Den enigheten må vi ta med videre og jeg ser derfor frem til videre samarbeid for å sikre en bærekraftig velferdsstat.

Powered by Labrador CMS