ESMO: målrettet behandling på tvers av kreftformer

Den store europeiske kreftkongressen ESMO fant nylig sted i Paris. Vanligvis huser kongressbygningene tusenvis av kreftforskere, onkologer og personer fra industrien, men i år som i fjor foregikk kongressen hovedsakelig på digitale flater. Kun noen få onkologer fikk være tilstede i Paris for å presentere studier under strenge smitteverntiltak.

Kongressen ble godt dekket av norske helsemedier. Både Dagens Medisin og Healthtalk hadde sine post-ESMO arrangementer der høydepunkter ble presentert. For det var absolutt høydepunkter.  Immunterapiens «far» og senere nobelprisvinner Jim Allison gjorde sine første kliniske funn med immunterapi på avansert livmorhalskreft så langt tilbake som for 20 år side. Det kom gode data på overlevelse ved samme kreftform etter behandling med nettopp immunterapi. Vi ble også presentert for studier hvor immunterapi viser effekt på nye indikasjoner. Data som vister at undergrupper av pasienter med kreft i mage-tarm og pasienter med aggresiv trippel-negativ brystkreft kan ha god nytte av immunterapi.
De siste årene har vi sett en tendens til at immunterapi igangsettes tidligere i behandlingsforløpet. På årets ESMO ble det presenter studier som viser at både adjuvant-, førstelinje- og vedlikeholdsbehandling med immunterapi kan ha positive effekter på langtidsoverlevelse. Dette var nok den viktigste tilbakemedlingen til det onkologiske miljøet. Men selv med positive resultater innenfor nye indikasjoner og behandlingsregimer er det ennå mye vi ikke vet. Noen pasienter får alvorlige bivirkninger av immunterapi, andre har ikke effekt av behandlingen i det hele tatt.Det er heller ingen omforent oppfatning om hvor lenge behandlingen skal pågå, selv ikke i tilfeller hvor pasienten ikke lenger har synlig tegn på kreftsykdom. Dette vil vi forhåpentligvis få større klarhet i slik at vi ikke overbehandlinger og bruker fellesskapets ressurser best mulig. Vi trenger å forstå bedre hvorfor noen pasienter har effekt mens andre ikke har det.

Med moderne diagnostikk og analyser av svulstenes genprofil, kan man avdekke om kreftsvulster i ulike organer i kroppenhar samme biomarkørerene og mutasjone. På ESMO ble vi presentert for data som viser at kjente biomarkører fra brystkreft kan finnes igjen i kreft i lunge og i mage-tarm. Slik kan behandling opprinnelig ment for pasienter med brystkreft, kan gi håp til pasientgrupper som i dag ikke har hatt noe behandlingstilbud.
Studiefunn knyttet til biomarkørstatus reiser interessante problemstillinger knyttet til krav til godkjenning, refusjon og kliniske studier. Det er interessant å følge signaler som fra FDA hvor man går i retningen av at et preparat bør godkjennes etter effekt på aktuelle biomarkør/mutasjon – ikke å hvor i kroppen kreftsvulsten er. Noe av disse problemstillingene er ment å fanges opp i den pågående IMPRESS-studien i Norge. Og slike studier trenger vi. For til tross for stadige fremskritt på flere områder, gjenstår det mange utfordringer for en del kreftformer som kreft i pankreas og hjernekreft.

Covid var et selvsagt også et tema under ESMO. Studier som så på i hvilken grad kreftpasienter responderte på vaksine og om de trengte en tredje dose fikk god plass. Det ser ut til at respons etter vaksine var noe avhengig av kreftform og hvilken type behandling pasienten hadd fått. Her hjemme har Norsk onkologisk forening nå sendt ut anbefalinger om hvilke pasientgrupper som antatt vil trenge en tredje vaksinedose.  

Samlet sett synes jeg det ble lagt fram mange interessante funn under ESMO. Litt skremmende er vi så fort ble vant digitale møter og kongresser under covid. Digitale flater gi muligheter vi ikke hadde tidligere, men jeg tror at kreftmiljøet gleder seg til å treffes og diskutere fag ansikt til ansikt igjen. Jeg for min del vil gjerne slå et slag for fysisk «gjenåpning» så fort det er forsvarlig og mulig. Håper vi sees på ASCO «in person» til neste år!