Nedstengning av AS Norge: Konsekvenser for kreft

Hva gjorde et nedstengt Norge med forekomsten av kreft - og andre alvorlige sykdommer?
12. mars 2020 er en dato som vil gå inn i historiebøkene. Dagen Norge innførte de strengeste restriksjonene siden 2. verdenskrig forårsaket av truslene, men også av den store usikkerheten knyttet til Covid 19-pandemien. I etterkant har det som ble oppfattet som en unntakstilstand, nærmest blitt dagligdags; vi åpner opp og stenger ned så ofte at det er lett å gå i surr.

I lange perioder har vi levd med oppfordringene om å møte færrest mulig, jobbe hjemmefra og unngå unødvendige reiser. Det er klart at dette har store konsekvenser for oss som individer, men også for jobb og næringsliv.
For helsetjenesten har konsekvensene også vært store. Mange sykehus gikk over i høy beredskap; både diagnostikk og en rekke behandlinger ble utsatt for å sikre at vi hadde tilstrekkelig kapasitet til å behandle personer som hadde øyeblikkelig behov for hjelp på grunn av Covid 19. Dette ga resultater. Nedstengningen har hatt god effekt på antall smittede og døde av Covid-19. Målt etter sykelighet og dødelighet av Covid-19, er Norge blant de land i verden som har klart seg best under pandemien.

Som land har vi også hatt milliarder nok på bok til å delvis kompensere for tapte inntekter i arbeidslivet. Men hva skjedde med faktorer som annen sykelighet og dødelighet enn det som er relatert til Covid-19? Dette er utfordringer som ikke kan løses med oljepenger.

Ser man på Folkehelseinstituttets offisielle dødsårsaksstatistikk finner vi at den totale dødeligheten gikk ned, mest hos eldre kvinner, etter at Norge stengte ned i 2020. Vi finner også at det synes å dø færre av hjerte-karsykdommer som hjerteinfarkt og hjerneslag i perioden mars-mai. Både antall døde av selvmord og overdoser synes å falle noe, selv om tallene er små og heftet med usikkerhet. Antall døde av lungebetennelse i perioden mars-mai 2020 falt til 292 dødsfall mot 392 dødsfall i snitt i samme periode tidligere år.
Dette er tall på dødelighet og kan ikke skyldes forsinket dagnostikk eller sen oppstart av behandling på grunn av eventuell kapasitetsmangel på norske sykehus. Det er imidlertid ennå for tidlig å konkludere om årsak. Det kan være at mindre kontakt mellom mennesker, hjemmekontor og lite reiser kan ha gitt mange et roligere liv med mindre infeksjonsrisiko og kanskje også mindre stress i hverdagen. Flere land melder også om nedgang i premature fødsler.  

Kreft er imidlertid en alvorlig sykdom man kan leve lenge med og som man dermed ikke automatisk kan lese konsekvensen av når man ser på dødsstatistikken under den sosiale nedstigningen. Man kan derimot studere hva som skjedde med oppdagelsen av nye tilfelller mens AS Norge var stengt.
Kreftregisteret har nylig offentligjort tall som viser en noe skremmende utvikling. Antall som årlig diagnostiseres med kreft i Norge, ligger på ca 35 000 nye tilfeller. Den totale reduksjonen i ny-oppdaget kreft og forstadier til kreft var på 23 prosent i perioden mars-mai 2020. I mars-september 2020, falt antall nye tilfeller med om lag 2 700 sammenlignet med tidligere år. Størst nedgang var det for brystkreft, lungekreft og kreft i livmorhalsen. Lignende tall finnes fra andre land. Fra Canadas offisielle kreftstatistikk kan man lese at antallet nye krefttilfeller falt med 16 prosent, med størst nedgang for blærekreft og kreft i eggstokker.

Det er rimelig å anta at reduksjon i antall nyoppdagete krefttilfeller ikke skyldes muligheten for å få helsehjelp under Covid 19, men det pandemien og sosial nedstegning gjør med oss. Vi er mer engstelige for å oppsøke lege og sykehus fordi vi er redd for å bli smittet. Mange har nok også tolket det slik hen at at man ikke bør belaste helsevesenet dersom man ikke har akutt behov for helsehjelp.
Det ble fra starten av presisert at kreftbehandling skulle fortsette som før. Likevel vet vi at både Mammografiprogrammet og Livmorhalsprogrammet ble satt på vent i flere måneder. I Norge dør over 10 000 mennesker av kreft hvert år. Vi får bare håpe at forsinkelsen innen diagnostikken ikke driver dødeligheten av kreft ytterligere opp. Tidlig oppdagelse er helt avgjørende for gode leveutsikter og adekvat behandling.

Norske helsemyndigheters håndtering av pandemien har utvilsomt hatt svært positive effekter på antall smittede og døde av Covid-19. Rundt 600 liv har gått tapt i Norge, mens i vårt naboland Sverige er mer enn 12 000 døde på grunn av pandemien.
Det er ikke til å unngå at en nasjonal nedstengning vil ha store konsekvenser for mange samfunnsområder. Vi får bare håpe at den ikke har påvirket dødeligheten av kreftsykdommer. Indikasjoner vil vi kunne få når vi får kreftstatistikken for 2020 og 2021, men også når vi følger utviklingen av kreft i Norge i årene som kommer. Den sosiale nedstegningen har utvilsomt vært viktig, men den kan også ha hatt en høy pris!