På tide at helsepolitikerne blir med til ASCO?

Mye har skjedd siden American Society of Clinical Oncology – ASCO – arrangerte sitt første møte i Chicago i 1964. Fra sin spede begynnelse med kun 74 deltakere, vil nå rundt 45 000 deltakere fra hele verden møtes for å lære om det nyeste innen kreftforskning og kreftbehandling.
«War on cancer»
At verdens største kreftkongress har sitt utspring i USA er neppe tilfeldig. USA har vært ledende innenfor kreftforskning i mange år, og det er verdt å merke seg at det var den ellers så utskjelte amerikanske presidenten Richard Nixon som innførte «war on cancer» med en ny lov som ble vedtatt i Kongressen. Den gangen ble det bevilget hele 1,6 milliarder dollar til arbeidet, som igjen virkelig satte fart i den amerikanske kreftforskningen, blant annet med et styrket National Cancer Institute (NCI). Senere ble store og berømte kreftsykehus opprettet, som Dana-Farber i Boston.

Så hva kan vi vente oss av nyheter og fremskritt på årets ASCO? Som tidligere år, vil immunterapi være i fokus. Det forventes resultater av immunterapistudier innen krefttyper der denne behandlingen ikke tidligere har blitt brukt, eksempelvis innen nyrekreft og kreft i mage-tarm, og man kan tenke seg at vi vil få presentert resultater fra forskning der man kombinerer immunterapi med tradisjonell kjemoterapi eller med mer moderne terapi som angiogenese-hemmere. Det vil også bli interessant å se om vi får presentert studier der immunterapi kombinert med stråleterapi og ulike DNA-hemmere kan vise effekt. Med interessante presentasjoner på immunterapi innen noen kreftgrupper, er det likevel ikke forventet at de store legemiddelselskapene skal slippe de største testresultatene under årets ASCO – rett og slett fordi at viktig klinisk data ikke er klare enda. Det betyr at vi nok får se mer kliniske resultater av målrettet kreftterapi, forsket frem av bioteknologiselskapene. Terapeutiske kreftvaksiner er et annet spennende felt, der vi blant andre har meget lovende norske selskaper som snart er over i større og avgjørende fase 3-studier. Strukturmessig ser vi også en tendens mot at legemiddelselskapene går sammen om å utvikle innovative kreftlegemidler. Dette var uvanlig for få år tilbake, men nå virker det som man i større grad spiller på hverandres styrker mot det felles målet - å kunne tilby effektive legemidler til befolkningen.

Medieinteresse
ASCO er først og fremst en kongress for klinisk kreftforskning og behandling. Store kliniske behandlingsgjennombrudd presenteres gjerne først på Chicago-kongressen. Det er nok også grunnen til at mediene har begynt å vise så stor interesse. Så stor er medieinteressen blitt, at kongressen har et eget mediesenter med bred deltakelse fra journalister fra hele verden. Det er nesten litt rart å tenke på at det ikke er alt for lenge siden helse var et langt mindre fremtredende tema i nyhetsbildet. Det måtte kjempes om oppmerksomheten for å få presentert medisinske fremskritt. Det har heldigvis endret seg.
Sentral arena
I tillegg til å være en kongress, er ASCO er også en sentral møtearena. Det foregår et stort antall møter mellom kollegaer og studiegrupper over hele Chicago og en rekke symposier med høy kvalitet arrangeres sent og tidlig.

ASCO vil nok fortsatt regnes som den mest sentrale arenaen når det kommer til presentasjon av viktige data, og det er et høydepunkt for mange. Det norske miljøet er raske til å ta til seg nye funn og behandling for kreftpasienter, og under ASCO arrangeres det «Norsk aften» hvor norske onkologer presenterer de siste gjennombruddene innenfor kreftbehandling, og diskuterer hvilke implikasjoner dette kan ha for pasienter i Norge.

Dessverre har vi sett at norske helsemyndigheter ligger bak flere andre land når det gjelder å godkjenne finansiering og ta i bruk de nye medisinene. Kanskje burde norske helsemyndighetene i større grad enn tidligere delta på kongresser som ASCO. Mediene har funnet veien. Er det ikke på tide at helsepolitikerene følger etter?