Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Blogger


Steinar Thoresens blogg Publisert2017-04-21

Fra drøm til virkelighet: Ti forslag som bidrar til å bygge en sterk, norsk innovasjonsbasert helseindustri

For noen uker siden stilte jeg spørsmålet om vi har råd til å investere ti prosent av BNP i helsesektoren uten å hente ut verdiskapingspotensialet. For at vi skal kunne levere like gode helsetjenester i fremtiden kan ikke helse kun være en utgiftspost på statsbudsjettet.

Heldigvis er de aller fleste nå enige om at vi bør arbeide for å utvikle denne næringen. Det mangler heller ikke på festtaler og strategier. Problemet er at vi så langt ikke har klart å få gjennomført tiltak som virkelig kan ha effekt for at vi skal lykkes.

Norge investerer store summer i forskning og utvikling innen helse (mer enn 9 milliarder kroner hvert år). Det er positivt. Men, likevel tiltrekker vi oss ennå ikke tilstrekkelig med private investeringer, hverken fra Norge eller fra de globale selskapene. Det er en utfordring vi må løse fordi slike investeringer vil gjøre det lettere å konkurrere globalt og sørge for at det vi skaper her i Norge, blir videreutviklet og faktisk kommer pasientene til gode.

I dette blogginnlegget har jeg derfor forsøkt å peke på ti tiltak som jeg mener vil bidra til at vi tar et langt skritt nærmere en visjon om å utvikle en sterk, innovasjonsbasert helseindustri i Norge.

Ti tiltak for en sterk innovasjonsbasert helseindustri i Norge:

Tiltak 1: Økt samarbeid mellom sykehusene, universitetene og legemiddelindustrien. Institusjoner som de regionale helseforetakene og medisinske universiteter bør ha insentiver for samarbeid med industrien. Økt antall industrifinansierte kliniske studier bør være en del av helsedepartementets krav til leveranse fra helseforetakene. Danmark er et av landene som virkelig har satset på kliniske studier og det offentlig-private NEXT-samarbeidet  er et godt eksempel på dette. Tilsvarende programmer i Norge vil sannsynligvis ha stor effekt. Norske myndigheter må derfor starte en dialog med industrien for å utforske hvordan vi kan utvikle et slikt samarbeid også i Norge.

Tiltak 2: Norge bør utvikle en vekststrategi for Helseindustrien og innføre en nasjonal koordinator for Life Sciences.Sverige har man en egen person i regjeringsapparatet som koordinerer tiltakene for utvikling av Life Sciences.   Dette er en modell vi også kunne innføre i Norge. Samarbeid mellom ulike departementer og offentlige etater er avgjørende for at vi skal lykkes med å gjennomføre en slagkraftig politikk på dette området. Danmark har nylig lansert en egen vekststrategi for Life Sciences «Life science i verdenklasse».

Tiltak 3: For å sikre tilgang til privat kapital er det viktig at det norske skattesystemet er konkurransedyktig sammenlignet med andre europeiske land. Endringer i skattesystemet for å sikre at Norge er konkurransedyktig er viktig. Spesielt med tanke på å tilrettelegge for norske investorer til å investere i bedrifter og prosjekter med høy risiko. Tiltakene som er foreslått i den nye industrimeldingen med mål om å løse kapitalutfordringene til norske bedrifter er positive og bør gjennomføres.

Tiltak 4: Sikre utnyttelse av vårt viktigste konkurransefortrinn helseregister og biobanker. Det er i dag flere reguleringer og hindringer som gjør at vi ikke henter ut potensialet som ligger i helseregistrene og biobankene våre. For at vi skal kunne utvikle dette som et strategisk konkurransefortrinn må det regulatoriske endringer på plass i kombinasjon med en helt ny strategi for hvordan dette potensialet skal hentes ut. Myndighetene er i gang med arbeidet gjennom flere utredninger og utvalg, men det er viktig med politisk lederskap som sikrer at dette arbeidet fører til en konkurransedyktig struktur i Norge.  

Tiltak 5: Entreprenørskap bør bli en større del av universitetsutdannelsen innen Life Science-fagene med aktiv involvering av privat næringsliv i undervisningen. Det bør opprettes nye insentiver for utdanning innen innovasjonsbasert helseindustri. Stipendandelen for disse studentene bør økes, samt at det etableres offentlige støtteordninger for utveksling av studenter til de verdensledende universitetene innen innovasjonsbasert helseindustri (fra Life Science, realfag inklusive informatikk). Dette er viktig for at vi skal klare å utvikle en kultur og kompetanse på sikt som klarer å hente ut verdiskapingspotensialet som ligger i helsesektoren.

Tiltak 6: Norge bør være blant de første tre landene i Europa når det gjelder rask og lik tilgang til nye kostnadseffektive medisiner. Det er viktig at helsepersonell i Norge har tilgang til og utvikler kompetanse på ny innovativ, teknologi fra helseindustrien. Det vil også være et viktig konkurransefortrinn for Norge dersom vi er blant de første landene til å satse på ny, innovativ teknologi, dette vil garantert øke vår attraktivitet for globale investeringer. Skal vi oppnå dette må det gjøres en gjennomgang av finansieringsordningen, spesielt knyttet til sykehusene. Myndighetene og Industrien bør jobbe sammen for å unngå at tid er den viktigste forhandlingskortet myndighetene ved introduksjon av nye legemidler – det er et system som alle taper på slik det fungerer i dag.

Tiltak 7: Legemiddelindustrien bør få lov til å bidra med utviklingen av utfyllende helseprogrammer som for eksempel pasients støtteprogrammer. Norge har i dag en av de strengeste tolkningene av reklamebegrepet av alle Europeiske land,  dette gjør at Legemiddelindustrien ikke kan samarbeide med andre norske aktører om utvikling av helseprogrammer som kan bidra til økt pasientsikkerhet. Norske myndigheter bør endre dette regelverket slik at industrien har samme regulering i Norge som i våre naboland.

Tiltak 8: Vi bør gi i arbeidstakere i universitetene og universitetssykehusene mulighet for sabbatsår inntil fire år (inkludert mulighet for deltid) dersom man velger å arbeide i et innovasjonsbasert helseindustriselskap. Videre kan man opprette insentiver til personer og institusjoner som klarer å identifisere og overføre vellykkede internasjonale innovasjoner til norske forhold. Det kan også bestå i karrieremessige insentiver som man kan oppnå ved å innføre tellekanter for å opprette patenter, delta i samarbeidsprosjekter med næringslivet og ved deltakelse i oppstartsselskaper

Tiltak 9: Gjennomgang av de offentlige støtteordningene for å sikre at de passer til en industri som har et langt utviklingsløp med høye investeringskostnader. Norge er i front på næringsrettet forskning, men vi har fortsatt et stykke igjen når det gjelder å tilpasse de offentlige støtteordningene slik at de fungerer optimalt inn mot helseindustrien. I dag spres dessverre midlene litt for tilfeldig, det er uheldig hvis man vil sikre effekt av investeringene. Derfor bør man nedsette et offentlig utvalg som kan gå gjennom de ulike ordningene for å sikre at de er målrettet, hensiktsmessige og tilpasset denne unike næringskjeden.

Tiltak 10: Sikre at de legemiddelpolitiske målsetningene ligger til grunn for offentlige anskaffelser og at innovasjonsfaktorer vektlegges ved vurderingen av anbudene. Stortinget har gjennom Legemiddelmeldingen bedt om at dette gjøres. Det er viktig at det følges opp av myndighetene som gjennomfører de offentlige anskaffelsene både i stat og kommune. Legemiddelindustrien og myndighetene bør arbeide sammen for å finne gode måter å operasjonalisere innovasjonskriteriene i offentlige innkjøp på helseområdet.

Myndighetene har en viktig rolle i tilrettelegging og utviklingen av en sterk helsenæring i Norge. Spesielt siden alle aktører i dette økosystemet er offentlige. Staten sitter på alle sider av bordet. Staten eier sykehusene, staten eier universitetene, staten eier virkemiddelapparatet, staten er eneste kunde og regulator. Derfor er det så viktig at myndighetene tilrettelegger for at det skal være mulig å utvikle en sterk, innovasjonsbasert, helseindustri i Norge.

Kommentarer

Kontrollspørsmål for kommentarer   3 + 6 =   (legg sammen tallene for å kommentere)
NB! Dårlig ytringsklima beskrives som et problem i deler av helsetjenesten, derfor har vi en åpning for anonyme kommentarer. Dagens Medisin oppfordrer imidlertid alle til å bruke fullt navn i kommentarfeltet, og kritisk vurdere om man har behov for å være anonym. Fullt navn og identifisering gjør debatten bedre – for alle! Ved å huke av boksen, godkjenner du publisering av kommentaren i artikkelen og Dagens Medisins regler for kommentarinnlegg.


Steinar Thoresen

Medisinsk Direktør i AbbVie siden 2013. Thoresen er lege med spesialisering i patologi og epidemiologi og har tatt en dokorgrad på brystkreft. Han er tidligere leder for nasjonal kreftscreening ved Kreftregisteret og professor ll ved UiB 1999-2013.

Nyheter fra startsiden

KVINNER FIKK FJERNET BRYST OG EGGSTOKKER

10 kvinner får rettshjelp etter feilaktige operasjoner

FIKK FEILAKTIG FJERNET BRYST OG EGGSTOKKER

Dansk ekspert gransker de 21 feilaktige OUS-operasjonene1

PÅSTANDER OM HEMMELIGHOLD OG FRYKTKULTUR

Helsepartiet ekskluderte 13 medlemmer17

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!