Steinar Thoresens blogg

Har vi råd til å investere 10 prosent av BNP i en sektor uten å hente ut innovasjonspotensialet?

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

 

Steinar Thoresen

Steinar Thoresen jobber som ekstern konsulent for Merck Oncology og er medisinsk direktør i NordicRWE. Thoresen er lege med spesialisering i patologi og epidemiologi og har tatt en doktorgrad innen brystkreft. Han var tidligere leder for nasjonal kreftscreening ved Kreftregisteret, professor ll ved UiB 1999-2013 og medisinsk direktør i Abbvie frem til våren 2019.

I 2015 brukte Norge 10 prosent av BNP på helse. Det gjør helse til en av de store investeringsområdene i statsbudsjettet. Det er gode grunner til det. Helse er viktig. Og en sterk helsesektor som gir god og riktig behandling er en forutsetning for at Norge skal kunne ha fremtidig vekst og en frisk, arbeidsfør befolkning. Målet er at investeringene den norske stat gjør i helse skal føre til bedre livskvalitet for flest mulig mennesker.

Det er ikke en liten utfordring. SSB anslår at andelen av mennesker over 80 år vil dobles fra nå til 2040. I 2060 vil de over 70 år utgjøre 19% av Norges befolkning, mot 11% i dag. Med en økende andel eldre ser vi også at behovet for helsetjenester blir større. Dersom vi ikke klarer å effektivisere helsetjenestene våre vil utgiftene til helse øke raskere enn BNP. Det er anslått at vi i 2060 må opp mot et skattenivå på 65% for å opprettholde dagens helsetilbud. Derfor blir det enda viktigere at vi i fremtiden evner å prioritere pengene godt og at vi får mest mulig helseeffekt ut av pengene som blir investert.

For å kunne opprettholde den levestandarden vi har i Norge i dag er vi avhengige av fremvekst av nye næringer. Helsenæringen er en av næringene som er i vekst. Verdiskapningen i næringen doblet seg fra 2004-2014, og i industrimeldingen som ble lagt frem fredag definerte regjeringen helseindustrien til å være den mest forskningsintensive industrien i Norge. Likevel mener jeg det ligger et enda større potensiale i denne næringen. Fordi den er kunnskapsintensiv har vi i Norge gode forutsetninger for å kunne konkurrere med andre land på dette området. I tillegg har vi konkurransefortrinn som helsedata, biobanker og de sterke forskningsmiljøene vi har her i Norge.

Vi trenger en offensiv holdning til helseinvesteringer. Vi må stille oss spørsmålet: hva skal helseinvesteringene være? Skal det være en kostnad som i størst mulig grad må kontrolleres (og helst reduseres)? Eller skal det være en investering i en bransje som kan skape innovasjoner, øke livskvalitet og bidra til en ny næring i Norge?

Det ligger et unikt potensiale i helsenæringen, fordi investeringer i den kan gi gevinster på flere områder. Innovasjoner og forskning i denne sektoren kan gjøre at vi blir mer effektive i helsetjenestene våre, vi kan få mer effektive medisiner, eller medisiner mot sykdommer som i dag ikke kan behandles. Samtidig kan vi eksportere dette til andre land og slik bygge opp arbeidsplasser og en konkurransedyktig næring i Norge.

Norge investerer mye i helse. Hvert år utgjør investeringene i helse- og medisinforskning ca 9 mrd. Det er den sektoren det investeres flest offentlige forskningskroner i. Derfor er det så viktig at vi greier å utnytte dette. At vi får mest mulig helse ut av hver krone. Det sikrer vi gjennom et økt samarbeid mellom helse- og omsorgssektoren og næringslivet. Det er viktig for å sørge for at forskningen som foregår i bransjen fører til utvikling av nye legemidler og bedre pasientbehandling. Forskningen må kommersialiseres til det beste for pasientene.

I neste blogg kommer jeg til å presentere noen konkrete forslag for hvordan vi kan bygge en sterk helsenæring i Norge.

Alternativet til å bygge en sterk helsenæring i Norge er å forbli en passiv forbruker av helsetjenester, finansiert av skatteinntekter fra andre næringer. Mens hvis vi lykkes kan vi bygge en sterk helseindustri som kan skape innovasjoner som kommer norske folk til gode, samtidig som vi skaper arbeidsplasser og bygger en ny økonomisk sektor i Norge.

Powered by Labrador CMS