Steinar Madsens blogg

Hva vil du dø av?

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Steinar Madsen

Steinar Madsen er medisinsk fagdirektør ved Statens legemiddelverk. Han er utdannet lege og har arbeidet ved Bærum sykehus og Rikshospitalet. Ved siden av Legemiddelverket har han deltidsstilling som privatpraktiserende spesialist i indremedisin og hjertesykdommer.

En av pasientene mine stilte meg et ubehagelig spørsmål: Hva er det best å dø av? Bakgrunnen var at han hadde to sykdommer som hver for seg var dødelige på sikt: Kreft og hjertesykdom. Jeg svarte at jeg ville valgt hjertesykdom. Med hans tilstand ville det høyst sannsynlig ende opp med plutselig død. Er ikke det den ideelle måten å forlate livet på? Plutselig død i en passende alder. De siste 30 årene har det skjedd dramatiske endringer i fordelingen av dødsårsaker. Stadig færre dør av hjerte- og karsykdom, mens stadig flere dør av kreft. Utviklingen skyldes at vi har vært langt flinkere til å skyve hjerte- og karsykdom enn kreft ut i alder. En annen dødsårsak gjør seg dessverre stadig mer gjeldende: Alzheimer. Hvis denne tendensen fortsetter vil kreft og Alzheimer bli de vanligste dødsårsakene. Hva gjør det med helsevesenet vårt? En ting kan vi si med sikkerhet, billig blir det ikke. Og store lidelser vil det føre med seg.

Vi håper at når vi passer på helsen ved å spise sunt, trene, ikke røyke og holde vekten vil leve lenge og dø fort. Med andre ord – at vi klemmer sammen all elendigheten til en kort episode mot slutten av livet, det som kalles «sykdomskompresjon». Forskningen på dette området gir ikke noe klart svar – men heller i retning av at sykdomskompresjon ikke finner sted i noen stor utstrekning, bare at elendigheten begynner på et senere tidspunkt. Hvis det stemmer er det ikke godt nytt for helsevesenet i fremtiden. Og vi kan stille det ubehagelige spørsmålet: Vil forebygging til slutt knekke helsevesenet?

Det er viktig at vi tar hensyn til disse utviklingstendensene når vi planlegger helsevesenet. Hva skal vi prioritere? Helsevesenet i fremtiden vil gå i to hovedretninger: Høyspesialiserte tjenester og pleie. Allmennmedisinen vil trolig bli mindre og mindre viktig. En av grunnene er at moderne teknologi gjør det mulig for pasientene å overta en stadig større del av de enkle helsetjenestene selv. En gunstig følge av dette vil være at allmennhelsetjenesten får mer tid til de pasientene som virkelig trenger oppfølging. I prioriteringsdebatten bør vi kikke nærmere på tiltak som kan bidra til sykdomskompresjon. Da kan vi frigjøre ressurser til å ta vare på dem som er uheldige tidligere i livet.

Når du spør hva folk frykter mest når de blir gamle svarer flertallet Alzheimer og å havne på sykehjem. Ingen synes å være klar over at kanskje vil så mange som 40 % få Alzheimer og at 70 % ender sine dager på et sykehjem. Problemet i dag er ikke at vi har for mye hjertesykdom – problemet er at vi snart har for lite. Jeg håper virkelig jeg kan stupe som en frisk mann når jeg er 95 år.

Powered by Labrador CMS