Steinar Madsens blogg

Hvilket legemiddel er best?

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Steinar Madsen

Steinar Madsen er medisinsk fagdirektør ved Statens legemiddelverk. Han er utdannet lege og har arbeidet ved Bærum sykehus og Rikshospitalet. Ved siden av Legemiddelverket har han deltidsstilling som privatpraktiserende spesialist i indremedisin og hjertesykdommer.

Jeg får ganske ofte telefoner og e-mail fra kolleger som spør om hvilket legemiddel vi anbefaler ved den og den tilstand. Noen ganger kan jeg gi et klart svar – det legemiddelet er best og det bør du velge. Ofte må jeg fortelle at det er flere legemidler som er omtrent likeverdige og at ingen peker seg ut som det beste. Det hadde vært en fordel pasienter og leger dersom vi for eksempel kunne si at ved den tilstanden bør du alltid begynne med det legemidlet.  Det hadde betydd forenkling, standardisering og trolig mindre feil.
På noen områder er legemiddelbehandlingen nærmest blitt kaotisk. Eksempler på dette er legemidler ved astma og KOLS og legemidler ved diabetes. For kort tid tilbake kom en pasient til utredning i min praksis på grunn av tung pust. I løpet av kort tid hadde han fått skrevet ut fire forskjellige legemidler mot astma, uten at noen av dem virket særlig godt. Det var kanskje ikke så rart – pasienten hadde ikke lungesykdom – han hadde hjertefeil.  Til behandling av astma og KOLS har vi 63 ulike preparater med 26 forskjellige virkestoffer eller kombinasjoner.
En rask opptelling viser at det finnes 49 ulike preparater med 30 forskjellige virkestoffer og kombinasjoner til behandling av diabetes. For mange av dem har vi bare dokumentasjon for at de senker blodsukkeret, ingen dokumentasjon for at de forebygger slag eller hjerteinfarkt.
En av våre oppgaver på Legemiddelverket er å følge med på markedsføringen av legemidler. Vi tropper opp på legekontorene og hører hva legemiddelrepresentantene legger frem. Noen ganger er det de legger frem bra, noen ganger er det mindre bra. Uansett kvalitet på presentasjonen virker det nesten alltid som akkurat dette legemidlet er best. Er det rart at en stakkars lege kan bli forvirret – alt kan da ikke være best. Og så ringer de meg for å høre.
Heldigvis kan jeg gi noen klare svar. For eksempel bør alle kvinner som skal starte med p-piller begynne med de pillene som gir lavest risiko for blodpropp. På bakgrunn av blant annet klare råd fra Legemiddelverket har norske lege og helsesøstre lagt om forskrivningen slik at andelen av de beste p-pillene har økt fra om lag 40 % til 80 % i løpet av et par år. Et annet eksempel er metformin – som er og blir førstevalg ved diabetes type 2. Et legemiddel som står på «fy-listen» er diklofenak. Etter ny vurdering gikk vi ut med råd om å begrense forskrivningen. Bruken falt med om lag 20 % i 2013 i forhold til året før.
Tenk hvor mye enklere det ville være dersom alle pasienter begynte med en bestemt ACE-hemmer eller en bestemt angiotensinblokker hvis de trengte slike medisiner? I 2013 var det 552 000 personer som fikk ACE-hemmer eller angiotensinblokker mot høyt blodtrykk eller hjertesvikt. Tenk hvilken standardiseringsgevinst det er mulig å oppnå!
De fleste retningslinjer slutter ved legemiddelgruppen, men hvorfor skulle vi ikke begynne å gi mer konkrete råd? Som lege hadde det vært godt å kunne støtte seg til en «ja-liste», en «kanskje-liste» og en «fy-liste» over legemidler.

Powered by Labrador CMS