Kvalitetsarbeid på fastlegekontorene gir også bedre henvisninger

Nylig kom Riksrevisjonen med en rapport om fastlegenes henvisningspraksis. Den viser at de fleste fastleger skriver gode henvisninger, men at kvaliteten varierer for mye. Riksrevisjonens største bekymring er at dårlige henvisninger fører til feil prioritering og sløsing med resurser. Det er bekymringer vi alle deler. Derfor må vi bruke funnene til å se nærmere på hvordan vi kan bedre henvisningspraksisen.

Rapporten er god og grundig og bør leses av alle som ønsker å skape en enda bedre fastlegetjeneste. Det er imidlertid også behov for å nyansere noen av konklusjonene. Blant annet finner Riksrevisjonen at det er en god del henvisninger som fastlegene ikke forventer noen medisinsk nytte av. Dette brukes som et kvalitetsparameter. Det er ikke nødvendigvis riktig. Dette kan det være gode grunner til. Målet kan være noe annet. Ofte dreier dette seg om at NAV eller andre etater ber om en spesialisterklæring i forbindelse med en søknad om trygd eller liknende. Andre ganger kan det være nødvendig med en henvisning for å trygge pasienten om at den diagnosen og behandlingen fastlegen anbefaler er riktig. Likeledes kan det være gode grunner til at sykehusleger tar inn pasientene til videre utredning selv om det fremgår av henvisningen at pasienten ikke burde vært henvist. Dette handler ikke utelukkende om sløsing av ressurser.

Samtidig mener jeg det er viktig å bruke rapporten til å tenke hvordan vi kan bli bedre. Riksrevisjonen anbefaler at Helse- og omsorgsdepartementet vurderer hvordan statlige myndigheter kan støtte kommunene i deres arbeid for å bedre fastlegenes henvisningspraksis. Dette er et godt råd. Engasjementet bør derimot ikke begrenses til henvisninger. Vi kan ikke opprette et nytt kvalitetssystem hver gang Riksrevisjonen eller andre mener et område må forbedres. Vi må ha et system som kan håndtere alle deler av fastlegenes arbeidsoppgaver.

Svaret er SKIL – Senter for kvalitet i legekontor.

SKIL er opprettet av Legeforeningen nettopp for å sikre at alle pasienter i hele landet skal få de samme tjenestene, og den samme, gode kvaliteten. SKIL bistår fastleger med å samle informasjon om egen praksis og bruke denne til å bedre kvaliteten. SKIL har til nå vist gode resultater – senteret har bidratt til at fastleger både har redusert antibiotikaforskriving, bedret arbeidet med legemiddelgjennomgang og pasientforløp.

Metoden virker. Men så langt er det bare fagmiljøet som har tatt ansvar for fastlegenes kvalitetsarbeid. Legeforeningen har med SKIL påtatt seg en oppgave som egentlig er en felles oppgave for både fagmiljøet og myndighetene. Vi har i flere år invitert både statlige og kommunale myndigheter til å samarbeide om SKIL. Vi mener SKIL bør bli primærhelsetjenestens nasjonale system for arbeid med å redusere unødvendig variasjon og øke kvaliteten på det som gjøres på fastlegekontorene. Det innebærer blant annet å bedre henvisningene.

Jeg håper at Riksrevisjonens rapport nå tas på alvor og at vi får et nasjonalt initiativ for å jobbe med kvalitet på fastlegekontorene der myndighetene også deltar.

Her trengs ingen nye initiativ. Svaret ligger rett foran øynene våre.