Hvis ingen går i fella, men passer seg for den, skal alle sammen snart få et budsjett igjen

Så blir det altså et statsbudsjett for 2017 også. Det er egentlig ikke så overraskende, selv om man et øyeblikk kunne lure. Neste uke vedtar Stortinget helse- og omsorgsbudsjettet for neste år. Noen hundre millioner har blitt flyttet de siste ukene, men milliardene består. Så vidt jeg forstår skal sykehusene bli 0,8 prosent i stedet for 0,5 prosent mer effektive over nyttår, har Samarbeidspartiene blitt enige om.

På vårt område merker vi statsbudsjettet for 2017 først og fremst gjennom et kutt i apotekavansen og fjerning av fraktrefusjonsordningen. Vi er ikke glad for det, men endringene er ikke så store at vi vil rope «ulv, ulv». Apotekene er flinke til omstilling og effektivisering. Ser vi stort på det, kan kundene forvente seg omtrent samme gode tilgjengelighet og service neste år som i år.  

For oss som prøver å bevege politikken, blir begrepet om tid litt elastisk. På disse tider gjør vi opp regnskap for året som har gått, vi akker oss over budsjettåret som kommer, mens vi egentlig allerede er godt i gang med å forsøke å flytte noen prosenter eller promiller i det som skal bli den økonomiske virkeligheten i 2018.

I forrige uke leverte Legemiddelverket sin evaluering og anbefaling om apotekenes økonomiske skjebne de nærmeste årene. Hva Helsedepartementet gjør med rapporten får vi sannsynligvis tidligst vite i oktober, når et nytt forslag til statsbudsjett blir presentert. Blir det en apotekpakke som ingen får lov til å røre, eller blir det et spill i en tid der en ny regjering skal på plass. Og hva skal gjelde fra 2018, og hva skyver de til 2019 eller inn i en uoverskuelig fremtid?

Det er korte tidshorisonter når staten legger sine budsjetter. Det gir stor usikkerhet om hva som kommer i året etter neste år. Det gjelder for alle oss som er avhengige av staten for å kunne vite noe om fremtidens inntekter. Bare spør sykehussjefene. Alle prøver å sikre seg forutsigbarhet for litt mer enn et år fremover, og alle kan treffes av det vi selv oppfatter som uvilkårlige endringer, ofte for å dekke inn et politisk løfte – eller som kjøpslåing for å sikre et politisk flertall.

Når vi for vår del nå skal forsøke å bevege politikken for 2018, er noe av det viktigste vi kan oppnå, et system som sikrer en lengre horisont enn neste års statsbudsjett. Kroner og øre er selvsagt viktig, men kan vi få til et system som begrenser mulighetene for «skalting og valting», så har vi kommet langt. Å leve under «statlige rammebetingelser», kan være skumle saker. Aller helst vil vi ha «forutsigbare og stabile rammevilkår». For de som driver apotek er det et begrep som er noe langt mer enn en floskel.