Samvittighetsfrihet

Kan vi tillate at en fastlege kan reservere seg ved alvorlige samvittighetskonflikter? Jeg håper vi i tiden fram til 30. april kan diskutere samvittighetsfrihet som en menneskerettighet og en samfunnsverdi.
30. april er fristen Helse- og omsorgsdepartementet har satt for å sende inn høringsuttalelser til forslaget om fastleger skal ha mulighet til å reservere seg mot henvisning og behandling ved alvorlige samvittighetskonflikter knyttet til liv og død.
Erfaringer viser at det først og fremst er henvisning til abort som utløser samvittighetskvaler hos fastleger. Engasjementet saken har skapt, viser at dette er en sak som berører mange.
I åpen høring på Stortinget i desember i fjor stilte Trond Markestad fra rådet for legeetikk opp. En ivrig abortforkjemper forsvarte reservasjonsmulighet for fastleger. Han vektla nettopp hovedelementene i høringsforslaget fra regjeringen. Legen skal på forhånd ha gjort sitt ønske kjent for potensielle pasienter, ha avtale med en navngitt kollega som vil bistå kvinnen uten at hun opplever praktiske problemer, og ordningen skal være akseptabel for kommunen. Legen er forpliktet til å vise respekt, empati og unngå moralisering dersom kvinnen likevel skulle komme på legens kontor. Kvinnens rettigheter ligger fast.
Har vi rom for etisk refleksjon i vårt samfunn generelt, og i helsetjenesten spesielt? I følge Aftenposten mobiliserer Fagforbundet og sender ut brev til alle sine lokallag om å jobbe for at flest mulig kommuner vedtar nei til reservasjonsleger. Det legges ikke opp til etisk refleksjon. Samtidig må forsvarere av reservasjonsmuligheten reflektere over at saken ikke handler om vern for det ufødte livet. Reservasjonsmulighet for fastleger vil innebære like mange aborter som tidligere.
Høring om forslaget til hvordan en reservasjonsmulighet for fastleger kan praktiseres, gir en anledning til større åpenhet om vanskelige etiske problemstillinger. Det er viktig. Alternativet er lukkethet og det er ingen tjent med, verken vi som samfunn, pasienter eller fastleger. Jeg håper på høringsuttalelser både for og mot reservasjonsmulighet.
For KrF handler saken om samvittighet skal kunne tas hensyn til i yrkesutøvelsen. Samvittighetsfrihet er nedfelt i FNs menneskerettighetserklæring, og vi mener samvittighetsfriheten bør beskyttes. Vi mener det er mulig å klare to ting på en gang. Både sikre kvinner deres rett til selvbestemt abort, og legens samvittighetsfrihet.
Kathe Aase, spesialist i gynekologi, savner varme i debatten. Hun skriver i innlegg i BT 7.11.13 at samvittighet er resultat av verdisyn, tro, oppdragelse og ikke minst kultur. Hun skriver «det vil være meningsløst og direkte skadelig å forlange at vi i vårt yrke ikke skulle kunne ta hensyn til vår samvittighet».
Hadde saken handlet om samvittighetsfrihet knyttet til aktiv dødshjelp, og ikke abort, hadde debatten vært en annen. Mange mener det er forskjell på å kunne reservere seg mot noe som er bestemt i lov, og på noe som er en hypotetisk problemstilling. KrF mener prinsippet er det samme. For noen leger vil det å henvise til abort skape samvittighetskvaler, på samme måte som å skulle henvise til aktiv dødshjelp.
Det store engasjementet i saken handler om at mange opplever reservasjonsmulighet som en trussel mot retten til selvbestemt abort. Det er et syn jeg har respekt for. Dersom reservasjonsmulighet for fastleger hindrer kvinner i å ta abort, eller påfører oss ytterligere belastning, så er det gal praksis. Som tilhenger av reservasjonsmulighet for fastleger, håper jeg høringen kan belyse om det er mulig å forene to mål: kvinners rett til selvbestemt abort, og reservasjonsmulighet for fastleger.