Ny styring av sykehusene?

Stortinget kutter markedsstyringen med innsatsstyrt finansiering fra 50 prosent til 40 prosent. Dette bør være bare første skritt for mer faglig styring, og mindre markedsstyring, i sykehusene våre. Veien videre nå blir avgjørende.

Innsatsstyrt finansering
Hvordan vi finansierer sykehusene påvirker hvordan sykehusene jobber. Spesielt når økonomien er stram, som nå etter årevis med såkalte ABE-kutt (flate, uprioriterte ostehøvelkutt) fra H-FrP-regjeringen. I stortingsdebatten forsøkte høyresidens representanter å påstå at mer innsatsstyrt finansiering ikke påvirker prioriteringene i sykehusene. Det er feil. Fagforeningene er tydelige på at høy andel markedsstyring overstyrer gode faglige prioriteringer. Vi bør lytte til de ansatte som kjenner virkeligheten på kroppen.

SV fikk flertall for å øke rammefinansieringen til 60 % og kutte innsatsstyrt finansiering tilsvarende. I praksis betyr det at fagpersoner fritt får styre 60 % av midlene dit de trengs mest. Uten overstyring fra innsatsstyrt finansiering. Det gir større frihet til å trygge langsiktig behandling og forebygging også om det ikke produserer flere DRG-poeng til inntekt via innsatsstyrt finansiering.

Innsatsstyrt finansiering er byråkratisk og lite effektivt. Det er ansatt egne DRG-kodere og rapporteringer og utregninger tar tid vekk fra pasientbehandling. Det tar ressurser bort fra pasientbehandling og forebygging.

SV vil styrke faglig styring i sykehusene fordi vi mener fagpersoner vet best hvordan midlene bør brukes. Derfor vil vi fortsette å jobbe for å redusere innsatsttyrt finansiering videre. Sp og KrF støttet dette nå, men Arbeiderpartiet sikret flertall for fortsatt 40 % innsatsstyrt finansiering.

Målstyring og overstyring
Innsatsstyrt finansiering er også et symptom på et større problem. Der noen tror at markedsstyring fra Oslo bør få overstyre gode faglige beslutninger ute i sykehusene.

Økte rapporteringskrav, overdreven målstyring og overstyring skaper problemer for dyktige fagpersoner som ønsker å ta gode beslutninger for pasientene. I stedet for å frigjøre leger, sykepleiere og psykologer til å fatte gode beslutninger basert på sin faglige kunnskap tvinger høyresiden dem inn i trange rammer produsert sentralt.

Produksjon av DRG-poeng for innsatsstyrt finansiering og tid til rapporteringer overstyrer gode faglige beslutninger og tar tid vekk fra pasientene.

Problemene blir forverret av det byråkratiske systemet med helseforetak som Arbeiderpartiet og Høyre nekter å reformere på tross av press fra ansatte i sykehusene og SV og de andre partiene på Stortinget.

Veien videre
Vi har nå fått flertall for å dempe markedsstyringen og dermed overstyringen i sykehusene. Men selv om det er viktig, er det et lite skritt på veien. Framover må vi kutte i overrapportering og overdreven målstyring, også kalt New Public Management.

SV vil forandre spesialisthelsetjenesten og flytte mer makt ut til fagpersoner. Vi vil ha en tillitsreform som frigjør tid til pasienter og kloke beslutninger. Vi har langt igjen, men vi er på vei etter gjennomslaget i Stortinget.