Nard Schreurs blogg

Vi ønsker mer helsechat

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Nard Schreurs

Nard Schreurs er daglig leder i EHiN, Norges ledende konferanse for digitalisering av helse. Han har tidligere vært journalist/redaktør for "It-helse" (Computerworld, Dagens Medisin) og direktør for ehelse og smart tech i IKT-Norge.

Leger bruker Messenger for å kommunisere med pasienter. Hurra!

En undersøkelse viser at 12 prosent av landets fastleger har mulighet til å kommunisere med sine pasienter ved hjelp av Facebook Messenger, skriver Digi.no.

Mange mener Facebook Messenger som kommunikasjonskanal mellom pasient og lege er problematisk.

Både Datatilsynet og Norsk forening for Allmennmedisin anbefaler ikke Messenger som kommunikasjonskanal.

Forbrukerrådet peker på at brukervilkårene til amerikanske selskaper naturlig nok ikke er underlagt norske personvernregler.

– Facebooks vilkår er problematiske med tanke på personvern, og helseopplysningene våre er jo det mest kritiske som finnes, sier Anne Kristin Vie, fagdirektør for offentlige tjenester og helse i Forbrukerrådet, til Digi.

Hurra for smidigere kommunikasjonskanaler!

Både Vie, Datatilsynet og Legeforeningen har rett i at det er problematisk å bruke Messenger, basert på brukervilkårene på Facebook.

Samtidig bør vi juble for alle leger som ønsker seg en mer direkte kommunikasjon med sine pasienter og deres pårørende.

Kommunikasjonen mellom klinikker og pasient/innbygger, har lenge vært basert på gamle metoder. Brev, eller noen gang telefon og personlig kontakt.

I resten av verden har man gått gjennom mange runder, hvor flere land har oppdatert sine kommunikasjonskanaler.

E-post, videokonferanse, direktemeldinger og svar på spørsmål via Facebook og Twitter, har inntatt nesten alle sektorer - med unntak av helse, der mange legekontor fortsatt sliter med å tilby online timebestilling.

Det er viktig å skille mellom tjenestene. Det er helt opplagt ikke det samme å kommunisere med en lege om en alvorlig helsetilstand og å chatte om en reisebestilling. Det trengs en klinisk vurdering om når og hvilke nye kommunikasjonskanaler er hensiktsmessige, og helsefaglig kvalitativt godt nok sikret.

I Norge har vi vært svært lite villig til å ta i bruk nye kommunikasjonsmidler. Til tross for satsing på telemedisin over to tiår og ønske om å bygge «pasientenes helsevesen», må vi som innbyggere fortsatt lete etter gode løsninger.

Når leger og pasienter kommuniserer gjennom Messenger er dette et tydelig signal om at begge parter ønsker en mer smidig dialog basert på moderne verktøy. Det er gledelig. Det er viktig at vi tar tak i dette ønsket fra både legene og pasientene.

Også fra innbyggerperspektiv er dette en utvikling å heie frem. Tradisjonelt er vi som innbyggere alt for avhengig av de kliniske organisasjonenes arbeidsrutiner, når det kommer til kommunikasjon.

Toveiskommunikasjon vil være å foretrekke, så lenge det er forsvarlig gjennomført, innenfor sikre rammer.

Vi vet dessuten at leger sender ukrypterte bilder til hverandre via smarttelefon. Det finnes flere eksempler på teknologibruk som kan få IT-sjefer til å grøsse. Det er likefullt neppe legenes feil at de verktøyene de har er gammeldagse og ikke følger dagens teknologiutvikling.

Vi må berømme leger og innbyggere som bruker Messenger, og heller kjefte på myndighetene som ikke har fått gode krypterte løsninger på plass.

Det er selvsagt uheldig at det brukes utrygge kanaler som ikke er godt nok sikret. Men målet bør heller være å raskest mulig sørge for at helsevesenet får trygge kommunikasjonsverktøy, slik at vi i fremtiden ikke trenger å basere dialog mellom helsevesen og pasienter på Facebooks brukervilkår.

Powered by Labrador CMS