Nard Schreurs blogg

Derfor trenger vi kjernejournal

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Både Aftenposten og andre medier viser til nye tall om kjernejournal. Ut fra kildene er det allerede oppdaget 100 feil i opplysninger om besøkshistorikk.

Aftenposten går til og med så langt som å skrive tittelen «Tabbestart for helseregister» (noe som i seg selv er feil, kjernejournalen er ikke et register). Det legger da til grunn at man forventer et «feilfritt» system. Det kommer vi aldri til å få.

En kjernejournal er et lite utvalg av dine helseopplysninger som er tilgjengelig for deg på nett, og kan deles med helsepersonell over hele Norge. Her ligger blant annet opplysninger om legemidler (via eResept), kritisk informasjon om deg (allergier og så videre), besøkshistorikk og en del registreringer (for eksempel vaksinasjoner). Du kan supplere det hele med dine egne notater.

Kjernejournalen er nå rullet ut til rundt 2,4 millioner innbyggere, omtrent halvparten av Norge.

Nå kommer det frem at det er flere feil i journalen.

En kvinne (33) fra Rogaland ble overrasket da hun logget seg inn på kjernejournalen. Der kunne hun lese at hun hadde vært innlagt ved en avdeling for rus og psykiatri i 2010. Hun har aldri vært i kontakt med rus og psykiatri.

En annen kvinne sjekket kjernejournalen, og oppdaget hun skal ha vært innlagt ved en stråleavdeling, noe som er helt feil. I tillegg tilhører hun Helse Vest, men bor i Oslo.

Dette er alvorlige feil, som kan ramme enkeltpersoner hardt, eller medføre medisinske feilgrep.

Ifølge avdelingsdirektør i Helsedirektoratet Anne-Lise Härter skyldes ikke feilene teknologi. Altså, det er mennesker som har gjort feil.

I alt er 100 feil registrert. Man kan diskutere om det er mange eller få. Selv om langt fra alle har kontrollert sine egne opplysninger, og det bare gjelder dem som nylig har blitt lagt inn, mener jeg at 100 feil er overraskende lite på 2,4 millioner mennesker.

Jeg er overbevist om at det er mange flere feil i papirjournalene til 2,4 millioner mennesker. Bare at de aldri kommer frem.

Det er mange spørsmål rundt kjernejournal, nytten av den og ressursbruken rundt det. Men vi skal gi Helsedirektoratet skryt for raskt gjennomføring og bredding av løsningen.

En av de intervjuede i Aftenposten vil melde seg ut av kjernejournal og avregistrere seg etter å ha oppdaget uregelmessigheter. Det er en forståelig reaksjon, men det er dessverre noe av det verste du kan gjøre hvis målet er korrekte helseopplysinger. Da vil man rett og slett ikke vite at det finnes feil opplysninger, med alle risikoer det medfører.

Den eneste muligheten til å kontrollere opplysningene dine som ligger i ulike helsesystemer er nettopp å få tilgang til dem. Et system med 300.000 ansatte og over fem millioner brukere vil ha mange feil, uavhengig om de er menneskelige eller systembaserte. Den eneste gode måten å ha kontroll på dine opplysninger er at du selv har tilgang til dem og kan sjekke om de er riktige.

Den største gevinsten med kjernejournal er at vi faktisk blir kjent med en situasjon der vi har oversikt over hva som skrives om oss i helsesektoren, for å forvalte den informasjonen selv. For det vil være fremtiden til vårt helsesystem.

Det er derfor bare å gratulere Helsedirektoratet med god gjennomføring av prosjektet hittil, og oppfordre alle innbyggere som er tilknyttet å gå inn for å følge med på hva blir som bokført om dem. Med hjelp fra fem millioner innbyggere har helsesystemene størst sjanse å bli feilfrie.

Nard Schreurs

Nard Schreurs er daglig leder i EHiN, Norges ledende konferanse for digitalisering av helse. Han har tidligere vært journalist/redaktør for "It-helse" (Computerworld, Dagens Medisin) og direktør for ehelse og smart tech i IKT-Norge.

Powered by Labrador CMS