Neste pandemi: Fem punkter for mindre sårbarhet

Vi tror vi snart ser enden på pandemien. Nå må vi ta med oss kunnskapen fra denne tiden, slik at vi stiller bedre rustet neste gang. 

Norge har kommet bedre gjennom koronapandemien enn de fleste land vi kan sammenligne oss med. Samtidig peker Koronakommisjonen på svikt i beredskapen på flere viktige punkter. Noen grupper har blitt særlig hardt rammet av både sykdom og smittevernstiltak, og pandemien har forsterket eksisterende sårbarhet og økt ulikheten. Når vi snart er ute av denne krisen, er det viktig at vi tar med oss det vi har opplevd og bruker det til å være bedre forberedt neste gang.  

Dette er viktig:  

1.Ta vare på tilliten 

Koronakommisjonens rapport peker på grunnleggende styrker ved samfunnet, som har bidratt positivt til håndteringen av krisen, slik som tillit og solidaritet. Dette er verdier som ikke kommer av seg selv og som nå delvis er truet av sider ved samfunnsutviklingen.  

Samfunn med små forskjeller mellom folk skaper tillit. Men de økonomiske ulikhetene i Norge øker. Økt ulikhet svekker også folkehelsen, fordi det bidrar til økte levekårsutfordringer og dårligere helse. Korona har rammet befolkningen skjevt, og noen grupper har hatt større risiko for smitte, sykdom og økonomiske og sosiale konsekvenser enn andre. Negative helsekonsekvensene har vært systematisk knyttet til sosiale ulikhet. Det kan svekke tilliten og viljen til å følge opp råd og retningslinjer for smittevern.  

For å være bedre rustet til kommende kriser, må vi styrke innsatsen for å redusere ulikhet som fører til slike skjeve og urettferdige konsekvenser og som på sikt kan svekke folks tillit og vilje til å stille opp for fellesskapet.    

2. Sats mer på forebygging

Risikoen for alvorlig forløp av korona øker med alder og underliggende kroniske sykdommer som fedme og ikke-smittsomme sykdommer som kreft, diabetes og hjerte- og karsykdom.. Utbruddet av koronapandemien har synliggjort hvor viktig det forebyggende arbeid er.  

At stortingsflertallet nettopp i koronaåret har valgt å svekke viktige helseavgifter, som sukkeravgiften, er uforståelig. Vi må ta i bruk de virkemidlene vi vet fungerer for å bedre folkehelsen. Det innebærer å legge til rette for sunne valg, slik som å gjøre sunne varer billigere og usunne varer dyrere, innføre daglig fysisk aktivitet i skolen for alle elever og sikre alle elever et gratis, sunt skolemåltid. God folkehelsepolitikk er en grunnpilar for krisehåndtering. 

3. Planlegging for smittevern

Pandemien har vist oss betydningen av god arkitektur og byplanlegging, med lett tilgang til grøntområder og trygg ferdsel for gående og syklister. I byområder har andelen som sykler økt, og grønne uteområder har vært viktige møteplasser for fysisk aktivitet, restitusjon og som møteplass. Også institusjoner, slik som sykehjem og skoler, har måttet tenke på hvordan deres arealer er utformet for å forhindre smittespredning.  

Tidligere bygde vi både boliger, byområder og helseinstitusjoner med tanke på smittevern og god helse. Det må vi begynne med igjen.

4. Ta vare på de mest sårbare

Da pandemien startet ble det raskt klart at sykehjemmene ikke var rustet for å håndtere smittesituasjonen der de fleste har demens. Minst 80 prosent av beboerne på norske sykehjem har demens, og hverken bemanning, kompetanse eller planer hadde tatt høyde for  

en pandemisituasjon. Sykehjemsbeboere ble blant de som har blitt hardest rammet av pandemien. I den første fasen ble mange på sykehjem smittet og døde.  Blant annet høy vikarbruk gjorde at smitte fikk spre seg mellom institusjoner, fordi personell jobbet flere steder og kunne ta med smitte. 

Våre erfaringer er at føringer om å åpne for sosial kontakt etter den første nedstengningen ikke ble etterlevd. Frykt for smitte og mangel på personell som kunne bistå med tilrettelegging, førte til for streng praksis for sosial kontakt en rekke steder, slik at syke eldre ble isolert og uten kontakt med sine kjære alt for lenge .

Når beredskapsplanene skal oppdateres, må hensynet til denne pasientgruppen tas med, slik at vi ikke gjentar det som har skjedd neste gang. 

5. Eldreomsorgen må få økt kapasitet og kompetanse

Også hjemmeboende med demens har lidd på grunn av bortfall av tjenester under pandemien. Vi har vært i kontakt med pårørende som har opplevd at deres nærmeste helt eller delvis har mistet nødvendige aktivitetstilbud. Dette har ført til passivitet og isolasjon, og fratatt pårørende sårt tiltrengt avlastning. For svært mange har det gått utover helsen. I en undersøkelse gjennomført blant pårørende, oppgir hele 80 prosent at pandemisituasjonen har ført til bortfall av hjelp, støtte og aktivitet og at det har hatt negativ effekt på helsen til personer med demens.  Mangel på planer for å ivareta noen av våre mest sårbare medmennesker har gjort uopprettelig skade på deres helse. 

For at beredskapen og håndteringen skal bli bedre i helsetjenesten trengs det økt kompetanse, kapasitet og hele stillinger. Det må etableres et bedre system for samhandling og styring mellom stat og kommune. Koronakommisjonen påpeker at det ikke ble tatt nok hensyn til kommunene da det gjaldt fordeling av smittvernutstyr. Dette må forsterkes til neste gang. 

Til neste gang 

De samme velferdsordningene som bidrar til å redusere ulikhet, har også bidratt til effektiv krisehåndtering og smittevern under pandemien. I årene som kommer må vi ruste oss både for epidemi og normal hverdag. Hver krise har noe ukjent ved seg. Vi må utforske scenarier for hvordan neste pandemi kan arte seg og styrke beredskap både for å sette inn og løse opp i smitteverntiltakene. Styrking av folkehelsen med økt vekt på å redusere sosial ulikhet i helse, og tilstrekkelig kapasitet i helsetjenestene til en aldrende befolkning, gjør oss mer rustet til å møte det uforutsette. God folkehelse og gode helsetjenester er det beste utgangpunktet for et velfungerende samfunn generelt og det beste forsvarsverket i krisetider.