Håndvask og avstand er ikke nok

Å holde avstand, nyse i papirlommetørkle og vaske hendene ofte er viktig, men ikke nok for å møte en pandemi. Vi trenger mer omfattende folkehelsetiltak for å redusere risiko for alvorlig utfall om vi rammes igjen.

Helseministeren hadde med seg tommestokk på en pressekonferanse i forrige uke, for å minne om at vi fortsatt må holde avstand og gi en påminnelse om hvor lang en meter faktisk er. Håndvask og distanse er viktig for å stoppe smittespredningen, men for å dempe konsekvensene av at vi rammes av en pandemi er det ikke nok. Vi trenger tiltak for å redusere risiko for alvorlig utfall om vi rammes. Risikogruppene har sykdommer som i stor grad er preget av levevaner – og som derfor kan forebygges. Gitt alvoret i situasjonen kunne vi håpe på at regjeringen og budsjettpartner ville ha tydelige prioriteringer i revidert nasjonalbudsjett for å styrke folkehelsen og redusere sårbarheten. I en situasjon der hundretusenvis av oss må være ekstra forsiktige i omgang med andre på grunn av underliggende sykdom, kom ikke de tiltakene som kunne bidratt til at flere skal kunne gjøre sunnere valg.

Mangler folkehelsepolitikk

Vi vet hva som hjelper, det er godt dokumentert. Det er å slutte å røyke, ha et sunt kosthold, nok fysisk aktivitet og mindre alkohol. For at større deler av befolkningen skal gjøre disse sunne valgene må det legges bedre til rette. Men likevel legges det fram planer og budsjett som overhode ikke viser vilje til å gjøre de grepene vi vet nytter for å begrense skadene av disse risikofaktorene.

Hverken den nye statlige handlingsplanen for fysisk aktivitet eller revidert budsjett tar i bruk de mulighetene som kunne monnet. Handlingsplanen inneholder mye kunnskap og har mange inspirerende forslag til hva som kan gjøres. Men hvor er de forpliktende forslagene og hvor er virkemidlene som skulle sørge for økt fysisk aktivitet?

Ikke en gang timen med fysisk aktivitet i grunnskolen, som Stortinget for lengst har vedtatt, er fulgt opp på forpliktende vis. Det er fortsatt opp til den enkelte skole og den enkelte kommune om de vil la seg inspirere. Inspirasjon er fint, men det treffer vilkårlig, og vil bare forsterke de ulikhetene som allerede eksisterer. De sosiale ulikhetene i helse er tydelig allerede fra barne- og ungdomsårene. Når vi vet at det er hele 14 års forskjell i levealder på grunn av sosioøkonomiske forhold, må vi ta grep for minske, ikke øke, disse urettferdige forskjellene.

Dyrt avgiftskutt

Enigheten om revidert budsjett baserer seg også på et kutt i sukkeravgiften, noe vi vet vil føre til mer usunt kosthold for mange. Kutt i helseavgifter koster dyrt, både i tap av inntekt og i helsekonsekvenser. Avgifter er et av de mest effektive tiltakene for å påvirke forbruk. Kutt i sukkeravgiften vil bidra til å svekke folkehelsen. Tanken bak er vel å glede velgere, men folk flest støtter at avgifter skal bidra til gode helsevalg. Hele sju av ti mener avgiftene bør ta hensyn til helse, og de støtter ulik prising av sunn og usunn mat, viser en undersøkelse YouGov har gjennomført for Nasjonalforeningen for folkehelsen.

Vi står overfor store helseutfordringer både på kort og lang sikt. Derfor ber vi politikerne tenke mer på helse i kommende budsjettrunder. Koronaen har vist oss hvor grunnleggende viktig god folkehelse er, både for den enkelte og for samfunnet som helhet. Håndvask og avstand er viktig, men ikke nok.