Trenger vi egentlig mer kunnskap?

Det er naturlig å stille dette spørsmålet etter årets Cochrane Colloqium – for det er ikke nødvendigvis mer kunnskap som behøves, men bedre, lettere tilgjengelig og mer relevant kunnskap.
Mangfold og selvransakelse preget årets Cochrane Colloqium i Wien. Én ting er i alle fall sikkert: Kunnskap er krevende.

«Den som øker sin kunnskap, øker sin smerte» heter det i Det gamle testamentet. Noen dager sammen med over 1 300 andre deltakere på det 23. Cochrane Colloqium i Wien bekrefter utsagnet.

Kunnskapssenteret er en viktig partner i det samarbeidet som nå simpelthen kalles Cochrane, og som har som mål å hjelpe klinikere, administratorer og helsemyndigheter til å treffe kunnskapsbaserte beslutninger om helsetjenester.

Antall oversikter et problem
Forskere (og for den del alle andre) har tilgang til mer data enn noen gang før, og dessuten teknologiske muligheter for å bruke og kombinere disse dataene. Det finnes nå 350 000 randomiserte, kontrollerte studier i Medline, den største medisinske databasen, og det publiseres gjennomsnittlig 130 studier og 52 systematiske oversikter daglig innen helseforskning.

Økningen har vært særlig stor for systematiske oversikter der man identifiserer, vurderer og sammenstiller all tilgjengelig forskning på et bestemt område. Antallet og dubleringene av slike oversikter er blitt et problem i seg selv.

Målet er selvsagt at alle beslutninger som tas om enkeltpasienter og helsesystemer, er så gode som mulig. Da er det ikke nødvendigvis mer kunnskap som behøves, men bedre, lettere tilgjengelig og mer relevant kunnskap.

Sponsing gir skjevheter
Mange av presentasjonene var preget av en form for selvransakelse på dette feltet. Gjennomførte, men upubliserte studier skaper skjevheter, og etter hvert som oppsummeringer blir en «industri», blir paradoksalt nok også upubliserte oversikter et problem. Mer kritisk vurdering av enkeltstudier ble etterlyst. Lenge har man vært på vakt mot skjevheter i industrifinansierte legemiddelstudier.

I en sesjon om ernæring og helse ble det vist at også for slike studier er det 4-8 ganger større sjanse for et fordelaktig utfall om studien er sponset av den aktuelle mat- eller drikkeprodusenten.

For mange retningslinjer?
Troen på at retningslinjer løser alle problemer, ble utfordret. Kanskje er det riktig som noen hevder, at det allerede er for mange av dem? Når det finnes flere hundre retningslinjer for håndtering av samme tilstand, trengs i hvert fall samordning.

Vi ble dessuten minnet om rasjonalitetens begrensninger. Medisin er kultur, og både helsepersonell og pasienter er mennesker med de individuelle preferanser – og til tider irrasjonelle valg – som det innebærer. Men det er allmenn enighet om at det er for stor, uønsket variasjon i helsetjenesten i alle land. Altfor mange pasienter går glipp av de resultater som effektiv bruk av god kunnskap kunne ha gitt.

Et mangfold av metoder
Tradisjonelt har Cochrane konsentrert seg om effektstudier av behandlingstiltak og andre intervensjoner i helsetjenesten. De senere årene er interessefeltet utvidet. Både diagnostiske tester, prognostiske faktorer og ikke minst kvalitative studier blir nå gjenstand for systematiske oversikter.

Det fordrer nye metoder, og metodemangfoldet preget de mange parallellsesjonene. Internasjonale trender i helsetjenesten, som økt brukermedvirkning, nye informasjonsteknologiske hjelpemidler, høyt tempo og økende utålmodighet, påvirker alle som forsker på kunnskap og ønsker å levere nyttig kunnskap til beslutningstakerne.

Medisinen stadig mer krevende
Helt fra begynnelsen for over 20 år siden har Cochrane, som har navn etter den skotske legen Archie Cochrane (1909–1988), basert arbeidet på internasjonalt samarbeid, delekultur og høy metodologisk kvalitet. Disse kjerneverdiene fastholdes i en medisinsk kunnskapsverden som blir stadig mer omfattende, og stadig mer krevende.