Kunnskap knuser myter

Det er gode grunner for å etterlyse kunnskapsgrunnlaget for mye av dagens medisinske praksis.

Oversiktsartikler er blant leserfavorittene i alle medisinske tidsskrifter. Gjennom mange år som redaktør for Tidsskrift for Den norske legeforening, erfarte jeg både hvor etterspurte oversiktsartikler over kliniske emner er, og hvor vanskelig det er å lage dem.

En god oversiktsartikkel skal oppsummere kunnskapsgrunnlaget, og tolke og vurdere kunnskapen som artikkelen er basert på, heter det i veiledningen. Gjennom årene er systematikken i kunnskapsoppsummeringer så vel som kriteriene for dokumentasjonsvurdering blitt betydelig forbedret.

Sjekket velkjente «sannheter»
For femten år siden ble det innstiftet en pris for årets beste oversiktsartikkel i Tidsskriftet, og på et møte for faglige medarbeidere denne uka ble prisvinnerne for 2014 kåret. Fellesnevneren for de tre vinnerartiklene var at de alle tok utgangspunkt i velkjente «sannheter» i klinisk praksis og søkte etter kunnskapsgrunnlaget.

Er det virkelig farlig å kombinere metronidazol (Flagyl) og alkohol, spurte Hilde Fjeld & Guttorm Raknes. Etter et omfattende litteratursøk konkluderte de med at advarselen mot en slik kombinasjon synes å bygge på laboratorieforsøk og enkelttilfeller hvor de rapporterte reaksjonene like gjerne kan skyldes etanol alene eller bivirkning av metronidazol.

Hvor god er dokumentasjonen for rutinemessig bruk av morfin ved lungeødem, spurte Christoffer Ellingsrud & Stefan Agewall. Ikke bare fant de et manglende kunnskapsgrunnlag. De konkluderte endatil med at det ikke kan utelukkes at morfin gir økt dødelighet ved akutt lungeødem.

Førsteprisen gikk til Knut Steen fra Bergen legevakt som har gjennomgått dokumentasjonen for at traumatiske hudsår må lukkes innen åtte timer for å hindre infeksjon. Gjennom litteraturstudier fant han at denne tidsgrensen utelukkende bygger på undersøkelser av marsvin på 1800-tallet. Han konkluderte med at det ikke finnes noen absolutt tidsgrense for når sår kan lukkes uten økt infeksjonsrisiko, og etterlyste gode randomiserte, kontrollerte studier.

Oppsummeringer bedrer behandlingen
Slik ble ikke mindre enn tre myter knust gjennom grundige kunnskapsoppsummeringer. Det skal både mot og fantasi til for å utfordre veletablert praksis, men det er nettopp ved å etterprøve dokumentasjonen av hverdagsrutiner at fagutvikling skal foregå. Kombinasjonen av kritiske spørsmål og systematisk innhenting og vurdering av forskningsbasert kunnskap gir ikke bare gode oversiktsartikler, men også bedre pasientbehandling.