Noen må tenke langsomt

Gode beslutninger i helsetjenesten forutsetter at noen tar seg tid til å skaffe et godt kunnskapsgrunnlag.

Høyt tempo er karakteristisk for vår tid. Alt skal skje raskt. Avstanden fra tanke til handling blir stadig kortere. Effektivitet måles gjerne som det motsatte av denne avstanden. Døgnet strekker ikke til, og tid er blitt mangelvare.

Jo flere tidsbesparende hjelpemidler, desto mindre tid har vi igjen. Samtidig forsvinner gjerne både langtidshukommelse og langtidsplanlegging. Vi blir øyeblikksorienterte.

Intervensjonsiveren kan bli for stor
Dette påvirker selvsagt også helsetjenesten. Vi har sjelden tålmodighet eller mot til å teste kroppens selvhelbredende krefter. Ventelister og ventetider er blitt et problem. Og i forvaltningen jaktes det på tidstyver som gir unødvendige forsinkelser. Likevel er det av og til behov for å stoppe opp og tenke seg om. Intervensjonsiveren kan bli for stor.

I Daniel Kahnemans bestselger «Tenke, fort og langsomt» deles våre tanker inn i to systemer. Et raskt og intuitivt system, og et langsomt tenkende, rasjonelt og logisk system. Det er vanligst, og enklest, å tenke raskt. Det gjelder både for enkeltpersoner og organisasjoner. Vi styres lett av emosjoner, og da går det gjerne fort. Det er sagt at all forebygging egentlig er intellektuelt arbeid. Selv om lang tid aldri er noen garanti for kloke tanker eller fornuftige beslutninger, er det iblant nødvendig.

Kanskje er effekten begrenset?
Også vi som leverer kunnskap om effekt, sikkerhet og kostnadseffektivitet til beslutningstakere i helsetjenesten, utsettes for tidspress. Kunnskapssenterets systematiske oversikter og metodevurderinger skal bidra til en rettferdig helsetjeneste som kun bruker trygge og effektive behandlingsmetoder, til pasientenes og skattebetalernes beste.

Når dagspressen rapporterer om forskningsgjennombrudd og industrien lanserer nye legemidler med angivelig dramatiske egenskaper, blir ofte vår oppgave å være «festbrems». Kanskje er ikke effekten av tiltaket så overbevisende likevel når alle tilgjengelige studier oppsummeres? Kanskje står heller ikke gevinsten i forhold til kostnadene?

Viktig å tenke seg om
Det er enklere å introdusere et tiltak enn å avvikle det. Derfor er det viktig å tenke seg om både en og to ganger før man tar i bruk nye metoder. Det er det langsomme, rasjonelle og logiske tankesystemet som må benyttes til slike oppgaver. Et nasjonalt system for vurdering av nye metoder i spesialisthelsetjenesten er nå etablert i Norge. Det tar tid å framskaffe god nok kunnskap til å kunne ta riktige beslutninger.

Kunnskapssenteret og andre forskningsinstitusjoner benytter transparente og internasjonalt anerkjente vitenskapelige metoder for å produsere kunnskap av god kvalitet.  Metodene vi bruker, gjør at vi kan publisere våre resultater i de beste vitenskapelige tidsskriftene og på den måten bidra til gode beslutninger også internasjonalt.

Vitenskap tar tid
Våre prosesser kan ganske sikkert effektiviseres ytterligere, og vi forsøker stadig å redusere utredningstiden, slik at ingen pasient skal måtte vente unødig for å få den rette behandlingen. Arbeid på høyt vitenskapelig nivå tar likevel tid, noen ganger endatil mer tid enn ønskelig.

Det er ikke nødvendigvis populært å tenke langsomt, men noen må gjøre det!