Hvert forskningsprosjekt er ledd i en kunnskapskjede

God oversikt over tidligere forskning og åpen publisering av resultatene er veien å gå.
Helseforskning inkluderer ofte forsøk på mennesker. Konsekvensene av tilgang til og bruk av forskningsresultater – eller mangelen på dette – kan være store. Derfor reguleres slik forskning juridisk og etisk. Reguleringen har hittil konsentrert seg om godkjenning og gjennomføring av selve forskningsprosjektene. Når får det som skjer i for- og etterkant økende oppmerksomhet?
Hva forskes det på?
Før et nytt prosjekt påbegynnes trengs det oversikt over alle tidligere studier av den samme problemstillingen. Med dagens store forskningsaktivitet kan det være krevende. En systematisk oversikt over eksisterende kunnskap på et område forutsetter omfattende litteratursøk og mye arbeid. Dessverre nøyer mange forskere seg med en overflatisk gjennomgang. Det gjør at det for ofte startes nye forsøk på tiltak der effekten, eller en manglende effekt, allerede er godt dokumentert.
Begrepet «kunnskapsbasert forskning» er blitt lansert som en betegnelse på forskningsprosjekter som bygger på en grundig oppsummering av tidligere forskning, og som fortolker nye resultater opp mot helheten av tidligere forskning. Et internasjonalt nettverk for institusjoner og personer med interesse for denne problemstillingen etableres denne uka. (www.ebrnetwork.org). Stadig flere fond og organisasjoner som finansierer helseforskning, krever nå systematiske oversikter over eksisterende kunnskap før nye forskningsprosjekter får støtte.
Slike oversikter over eksisterende forskning avdekker også såkalte «kunnskapshull» (knowledge gaps) der etterspurt kunnskap mangler fordi det ikke er gjort forskning. Kombinert med økende brukermedvirkning i prioritering og planlegging av forskning kan dette bidra til å rette forskningsinnsatsen bedre mot nye, viktige og ubesvarte spørsmål.
Fri tilgang til resultatene
Arbeidet for å sikre åpen tilgang (open access) til medisinske forskningsresultater har pågått lenge. Også på dette feltet er det finansieringskildene som går foran. Nylig kunngjorde et av de største fondene, The Bill & Melinda Gates Foundation, at all forskning som de finansierer, helt eller delvis, skal publiseres åpent fra 1. januar 2015.
Offentlige myndigheter kommer langsomt etter. "Regjeringen vil kreve at alle vitenskapelige artikler som er helt eller delvis offentlig finansiert, enten skal publiseres åpent eller egenarkiveres etter avtale med utgiver" stod det i Forskningsmeldingen som kom i fjor.
En sammenhengende kunnskapskjede
I større grad bør forskningsmiljøene selv engasjere seg både i prioriteringen av forskningsprosjekter og i arbeidet for fri tilgang til forskningsresultater. Ethvert forskningsprosjekt er et ledd i en kjede som tar utgangspunkt i eksisterende kunnskap, og der neste ledd er bruken av resultatene. God oversikt over tidligere forskning og åpen publisering er nødvendige elementer i en slik prosess.