Smågodt for 900 millioner, takk

Da statsbudsjettet kom kunne Sandefjords svar på Willy Wonka, sjefen ved Hval sjokoladefabrikk, innkassere seier i kampen mot sukkeravgiften. Han har vært en utmerket talsmann for sukkervareprodusentene. Det er lettere å heie på Hval, enn på giganter som Nidar og Freia. Avgiften er ikke borte, men foreslås reversert til 2017-nivå. Det koster Siv Jensen og alle oss andre 900 millioner. Det er mye penger å bruke på smågodt, synes nå jeg!

Avgiften har visstnok vært en sant helvete for Hval og andre. Skjønt i vår kunne vi lese at noen hadde funnet en utvei: marsipan med sjokolade undertrekk i stedet for overtrekk. Med en bitteliten tur i stekeovnen dessuten, så kunne produktet passere uten sukkeravgift.

Har denne avgiften hatt noen helseeffekt? Det er vanskelig å påstå noe skråsikkert om det. Men at pris bremser etterspørsel har vel nettopp vært godterimakernes hovedpoeng? Kan begge deler være sant – at avgiften på den ene siden har påført produsenter voldsomme tap, men på den annen siden ikke har bremset gomlingen av snop? I følge produsentene har visst alle nå kastet seg på netthandel og grensehandel. Men jeg tror ikke noe på at barn for eksempel har begynt å handle på nett eller grensehandle så voldsomt. Vi bruker avgifter for å bidra til å dempe forbruket av tobakk og alkohol, og må leve med at en del handler utenlands. Det svekker avgift som virkemiddel, men det tar ikke bort hele effekten.

Et tips til de som er så redd for netthandel: Slutt å snakk om det hele tiden. Slutt å snakke som om det å bestille kilovis med godteri på nettet er vanlig. Folk har jo en tendens til å ville gjøre det andre gjør.

En som er like rasende i år som i fjor, er bryggeribransjens Petter Nome. Han klarte å frambringe et resonnement om at sukkeravgiften var «gambling med folkehelsen». Du kan si hva du vil om sukkeravgiften, men at denne litt vilkårlige avgiften er helseskadelig er mildt sagt dårlig dokumentert.

Det er greit nok at folk i næringslivet fremmer sine interesser. Det jeg savner er politikere som kan stå opp for allmenhetens interesse av å ha avgifter som både kan bringe inntekter inn til gode formål og som kan bidra til å vri forbruk i grønn og sunn retning. Ingen behøver å forsvare alle merkverdighetene i sukkeravgiften slik den er nå. Det virker meningsløst at en sukkeravgift skal legges på sukkerfri tyggis, pastiller og brus. Men det må da være mulig å utforme en sukkeravgift med et klart helseformål og som kan bidra til at flere velger sukkerfrie alternativer. Derfor er det flott at regjeringen nå vil sette i gang en utredning av sukkeravgiften.

En som sa tydelig ifra om dette i går, var Jøran Hjelmesæth, leder ved Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst ved Sykehuset i Vestfold og professor ved Universitetet i Oslo:

• Å kutte i avgiften på sjokolade og godteri vil bidra til dårligere helse, til fedme og økt risiko for tidlig død og hjerte- og karsykdommer, sa han til Aftenposten.

God folkehelsepolitikk handler ofte om å påvirke mange mennesker til å ta små steg i riktig retning. I sum kan slike tiltak gi store samfunnsgevinster. Pris påvirker valgene våre. Tilbud er vanskelig å motstå. De aller fleste av oss kan trenge litt hjelp til å ta sunne valg.