Er det lurt med en eldreminister?

Noe av det mest nyskapende i den nye regjeringskonstellasjonen er en egen eldreminister. Er det en fornuftig nyskapning? Det gjenstår å se, men det kommer også an på hvilke utsiktspunkt man står på. FrP vil kunne markere seg mer på eldreomsorg, og det er sikkert en viktig målsetning der i gården. Men sett fra en helseorganisasjon som jobber med hjerte- og karsykdom og demens, og dermed i stor grad eldre, er forventningene veldig blandet. En egen statsråd til å lose i havn reformen «Leve hele livet» er kanskje ikke så dumt, men hva med den helhetlige og langsiktige styringen av det viktige helse- og omsorgsfeltet?

Det er gode grunner til å prioritere eldre politisk. Vi står foran en sterk økning i de eldste aldersgruppene. Eldrebølgen vil i økende grad prege samfunnet vårt med en endret balanse i befolkningen i forholdet mellom pensjonister og yrkesaktive. De «nye» eldre er friskere, lever lengre og har mer utdanning enn før. Samtidig vil flere leve lengre med sykdom og flere bli over 90 og 100 år. Vi må skape et mer aldersvennlig samfunn hvor eldre mer enn i dag kan være aktive deltakere, men vi må også ruste oss for økt press på helsetjenestene. Pårørende må få mye bedre støtte enn i dag, ikke minst fordi vi trenger alle som har mulighet for det i aktivt arbeid. Så god eldrepolitikk blir viktig. Men hvor hensiktsmessig er det å stykke opp helsepolitikken i noe som gjelder folk over og under en viss alder? La meg komme med noen eksempler på hvor ansvarsforholdet mellom eldreminister og helseminister må henge tett sammen:

Mange eldre trenger gode omsorgstjenester. Men ikke alle som trenger omsorgstjenester er eldre, langt ifra faktisk. Vi har hatt en sterk økning i antallet brukere av omsorgstjenestene som er under 67 år. I 2016 hadde de kommunale omsorgstjenestene nesten 80 000 brukere under 67 år. 32 prosent av brukerne var over 80 år. Er det eldreministeren eller helse- og omsorgsministeren som skal ha hovedansvaret for omsorgspolitikken?

Demens: Vi får trolig en dobling i antallet personer med demens de neste tiårene. Demens er en hovedårsak til at eldre får store omsorgsbehov og rundt 80 prosent av sykehjemsbeboere har demens. Så demens må være et viktig tema for eldrepolitikken. Samtidig er demens også noe som i større grad enn mange tror, rammer folk midt i livet. Ca 3000 under 65 år har demens. Vi trenger bedre diagnostisering og behandling, tiltak for bedre livskvalitet og økt støtte til pårørende. Skal vi snakke med Michaelsens eller Høie om dette framover? Eller må vi gå til eldreministeren å snakke om de eldre og Høie for å snakke om de yngre med demens?  

Alders- og demensvennlige sykehus: Sykehusene trenger å legge mye bedre til rette for de eldste pasientene og dem med demens. Er det Høie eller Michaelsen vi skal snakke med om dette?

For å sikre god helse- og omsorgspolitikk framover er det behov for å få fastlege, kommunale omsorgstjenester og spesialisthelsetjenesten til å samhandle bedre. En mer oppstykket politisk ledelse av helsefeltet – vil det styrke eller svekke arbeidet med dette?