Løfter om kjærlighet

Arbeiderpartiet lanserte nylig sin plan for styrking av eldreomsorgen. Et punkt som har fått mye oppmerksomhet er Aps "kjærlighetsgaranti". I følge Jonas Gahr Støre er det et stort problem at ektepar ikke får dele rom på sykehjem. Jeg er sikker på at dette er vondt for dem det måtte angå og at mange av eldre par med dårlig helse frykter den dagen hvor en av dem ikke lengre kan bo hjemme, eller at de skal komme på institusjon uten å få være sammen. Fra pårørende til personer med demens hører jeg ofte om den vonde og vanskelige beslutningen om å gi opp å ha ektefellen hjemme. Men jeg hører også mange ektefeller fortelle at tiden var overmoden da den som var syk kom på sykehjem. Forut var det gått mange slitsomme år hvor den som var frisk hadde måttet gi opp mye av sitt eget liv for å støtte den som var syk. Det var gått dag ut og dag inn, time etter time med repeterende spørsmål, gjentakende historier, avhengighet og frykt for at den som var syk skulle gå seg bort – eller verre: med aggresjon og utskjelling fra en ektefelle som hadde endret personlighet. Ca 80 prosent av de som bor på sykehjem har demens.

Det er flott med en rett til å bo sammen ved sykehjemmet for de som ønsker det, men er det virkelig en hovedutfordring i eldreomsorgen? I rettferdighetens navn skal det nevnes at Arbeiderpartiets plan for eldreomsorg også har et punkt om avlastning for pårørende og flere andre viktige tiltak. Det er bare synd dette viktige temaet lett blir borte når temaet om de ufrivillige skilte parene ikles en så pirrende retorikk som begrepet «kjærlighetsgaranti».

Et viktig tema vi må snakke mer om, er konsekvensen for de pårørende av en politikk som fokuserer så sterkt på det å bo hjemme. Det bør være et mål at vi skal kunne bo hjemme lengst mulig, men la oss holde fast ved at vi ønsker å løse store omsorgsoppgaver i fellesskap og ikke gjennom å løfte ansvaret over på de pårørende. Så en form for kjærlighetsgaranti kunne kanskje også være å gi pårørende mer støtte og avlastning slik at det ble mer rom for kjærlighet.

Det er viktig at vi diskuterer eldreomsorg foran valget og snakker om de mest kritiske manglene, svikten og feilene. Jeg kunne ønske Jonas Gahr Støre også la en annen betydning inn i begrepet «kjærlighetsgaranti». Det kunne være å love at alle som bor på sykehjem skal oppleve en hverdag hvor de opplevde å bli respektert som enkeltpersoner med en fortid og med en personlighet som sykehjemmet var nyssgjerrig på og forsøkte å sette seg inn i, slik at det tilbudet de fikk ble tilpasset den enkeltes behov. Jeg kunne ønske det betød at ingen behøvde å oppleve at ingen kom og besøkte dem, og at det ikke var tid til å ta seg skikkelig av dem. At deres behov for å oppleve glede og mening ble ivaretatt. At ingen fikk beskjed om at «denne sommeren kan du ikke regne med å komme så mye ut», slik jeg hørte en hadde fått. Kanskje var det denne personens aller siste sommer.