Lisbet Rugtvedts blogg

Utrygg medikamentbruk

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Lisbet Rugtvedt

Lisbet Rugtvedt var fram til 31. desember 2018 generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen og har vært statssekretær i Kunnskapsdepartementet. Hun har også vært stortingsrepresentant og byrådssekretær for kultur i Oslo kommune.

Dagens Medisin skrev nylig om en undersøkelse fra stipendiat Reidun Sandvik, ved senter for alders- og sykehjemsmedisin i Bergen, som viste en nidobling i bruk av opiater på sykehjem de siste ti årene. Den samlede bruken av smertestillende hadde økt med 65 prosent fra 2000 til 2011. Det kan være gode grunner til dette, for eksempel at de som bor på sykehjem har dårligere helse enn før, og det er økt forståelse for at uro kan skyldes smerte. Problemet er at vi ikke kan være trygge på at det er gode, medisinske begrunnelser for denne utviklingen. For det første hører vi mange pårørende som reagerer på at deres kjære virker «neddopet» etter at de kom på sykehjem. For det andre vet vi at legedekningen ved sykehjem er dårlig og at sykehjemsbeboere ikke har kontakt med fastlegen sin når de har langtidsplass. For det tredje er det for lite systematikk i bruken av alternativer til medisiner, slik som miljøbehandling og mer personsentrert omsorg.

Kartleggingen viste at smertestillende blir gitt i mindre omfang til dem som har demens. Når økningen har vært så sterk, er det midlertid vanskelig å forstå at ikke økning i bruken av smertestillende også må bety at personer med demens får mer smertestillende, ettersom rundt 85 prosent av de som bor på sykehjem har demens. Men det er også rimelig å tro, som Sandvik gir uttrykk for i Dagens Medisins artikkel, at mange med demens ikke får tilstrekkelig hjelp med smerter. Personer med demens er mer sårbare når det gjelder å få bivirkninger av sterke smertestillende, så det er viktig at behandlingen blir tilpasset til den enkeltes behov og at ulike tilnærminger blir forsøkt ut for å avhjelpe uro. Vi i Nasjonalforeningen for folkehelsen er bekymret for at medikamenter, enten det er smertestillende eller beroligende, er noe en for raskt tyr til i en hektisk hverdag, og kanskje særlig om det er for lite kvalifisert bemanning til å arbeide systematisk med alternativer til medisinering.

Personer med demens kan ha smerter uten å klare å uttrykke det. Det er ille å tenke på at en del antakelig får beroligende medisiner i stedet for relevant smertelindring. Men det er også ille å tenke på at en del kanskje får sterke smertestillende medikamenter uten at årsaker til uro er tilstrekkelig kartlagt.

Selv om det er mye å ta tak i ved sykehjemmene, skjer det også mye positivt. For eksempel skrev Solabladet for noen dager siden om Tananger bo- og velferdssenter som bygger om for å få det mer hjemmekoselig. Her kan vi lese at de ansatte etter kort tid opplevde beboerne som mindre urolige. Mange sykehjem erfarer at gjennomtenkte omgivelser, høy kvalitet i mat og måltider, tilstrekkelige muligheter for bevegelse i frisk luft, og bruk av musikk og sang, gir roligere og mer fornøyde beboere. Riktig medisinering er åpenbart også viktig. Vi trenger en bedre legedekning og generelt høyere kompetanse i sykehjemmene, så vi kan være trygge på ingen får medisiner uten at behovet er skikkelig kartlagt, og at de som har behov for medisiner mot smerte, faktisk får det.    

Powered by Labrador CMS