Skjev kompetansesatsing

Er det ikke litt paradoksalt at stortingspolitikere og kunnskapsministeren nå diskuterer om lærere med lærerutdanning og 20-30 års fartstid kan tillates å undervise uten videreutdanning i enkeltfag, mens vi overlater omsorg og pleie av alvorlig syke mennesker i så stor grad til ufaglærte? Kompetente lærere er viktig, men de statlige bevilgningene til kompetanse innen opplæring versus helse virker helt ute av proporsjoner. Det er satt av 22 millioner til å støtte videreutdanning for sykepleiere på statsbudsjettet i år, og til sammen 30,7 millioner til Kompetanseløft 2020. Dette er peanøtter sammenliknet med bevilgningene til videreutdanning av lærere. For 2016 er det bevilget 1 milliard over Kunnskapsdepartementets budsjett. Hele 5050 lærere kan få tilbud om videreutdanning i 2016. Kompetanseløftet i skolen startet med innføringen av Kunnskapsløftet for over ti år siden. Siden er det bevilget mange milliarder. Det er tankevekkende at samhandlingsreformen ble gjennomført uten at en først sikret at kompetansen var på plass, når mer av omsorgen for de sykeste ble overført til kommunene.

Aftenposten har denne uka presentert en rapport som førsteamanuensis Pia Bing-Jonsson ved Institutt for sykepleievitenskap ved Høgskolen i Sørøst-Norge står bak. Her blir det avdekket faglige kunnskapshull hos helsepersonell i omsorgssektoren. Ikke bare er det mange som ikke har formell helsefaglig kompetanse, men det er også svakheter i kompetansen hos de som er faglærte. Statssekretær Lisbeth Normanns bekymring er at for få sykepleiere har mastergrad. Det nok viktig at noen har det, men når manglene er så store – er det virkelig mastergradene som mangler? Da vil det ta lang tid å få rettet opp situasjonen.

Ansatte i omsorgssektoren utfører viktig arbeid og fortjener anerkjennelse for den jobben de gjør. Den enkelte har ansvar for å gjøre jobben sin så godt en kan, men det er et lederansvar å sikre at den enkelte har den kompetansen som skal til for å utføre jobben. Det er også lederens ansvar å organisere arbeidet slik at den samlede kompetansen blir brukt best mulig, og at en utvikler en kultur for læring og utvikling. Derfor er det bra at det nå er utviklet bedre tilbud om lederutdanning for ledere i helse- og omsorgstjenestene. Utdanningen må føre til at lederne ikke bare blir gode på administrasjon, men også dyktige til å lede kvalitets- og kunnskapsutvikling.

Som en oppfølging i Aftenposten, debatterer Fagforbundet og Sykepleieforbundet den såkalte «alle-gjør-alt-modellen». Det virker rimelig at det må være en arbeidsdeling ved sykehjemmene som innebærer at de som har mest kompetanse får utnytte denne til fordel for pasientene. Men det er vanskelig å forestille seg at sykehjemmene blir gode steder å bo og leve om de ansatte fra ulike profesjoner skal krangle om hvem som smører brødskiver. Det virker som et mildt sagt lite konstruktivt spor. Både sykepleiere, helsefagarbeidere og andre bør for øvrig legge godt til rette for at beboere i størst mulig grad skal få smøre brødskiva si sjøl. Mange av beboerne på sykehjem er for syke til det, men alt for mange blir også passiviserte og får ikke muligheten til å trene seg på slike hverdagslige ting.