Lisbet Rugtvedts blogg

Aldri for seint å forebygge

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Lisbet Rugtvedt

Lisbet Rugtvedt var fram til 31. desember 2018 generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen og har vært statssekretær i Kunnskapsdepartementet. Hun har også vært stortingsrepresentant og byrådssekretær for kultur i Oslo kommune.

Svært mange av dagens pensjonister er friske og flere tiår foran seg med god helse når de går ut av arbeidslivet. Men de går også tider i møte med økt risiko for sykdom og plager. Vi bør satse langt mer systematisk på forebyggende helsearbeid for den eldre delen av befolkningen. Da kan vi oppnå mye, både når det gjelder livskvalitet og flere friske leveår, og når det gjelder samfunnsøkonomi. Ikke minst bør eldre få tilbud om trening med kompetente folk og innen rammer som er hyggelige og motiverende.  

Førsteamanuensis Eiving Wang ved NTNU har undersøkt styrketreningseffekt blant eldre, og funnet at effektene er svært gode ved riktig trening. Denne forskningen viser at selv beinskjøre damer over 80-år får gode resultater etter kort tid med styrketrening, blant annet når det gjelde kondis og balanse.

Det er enighet om at fall hos eldre er noe som ofte setter i gang negative spiraler for helse og muligheten for å klare seg selv. Om flere kunne spares for fall ved mer systematiske tilbud om styrketrening må det være samfunnsøkonomisk svært lønnsomt. Et hoftebrudd er beregnet å koste rundt en halv million kroner i sjukehjem, rehabilitering og hjemmebaserte kommunale tjenester. Men selvsagt er ikke dette et spørsmål om økonomi aleine, men om å fremme god livskvalitet og selvstendighet.

I tillegg til fall, er kognitiv svikt definert som noe av det som gir mest utslag for omsorgsbehov hos eldre. (NOU 2011:11). I den en finske FINGER studien, publisert i mars 2015 i regi av Professor Miia Kivipelto har man fulgt personer med risiko for å utvikle Alzheimers demens i 2 år. I den gruppen som fikk gruppetrening, kostholdsveiledning og hjelp til å minske risiko for, eller behandle hjerte- og karsykdom, beholdt de sin kognitive funksjon/hukommelse, eller ble bedre, sammenliknet med den gruppen som ikke fikk dette tilbudet, men levde som vanlig. I den gruppen som ikke fikk hjelp, utviklet flere mer kognitiv svikt og demens enn i gruppen som fikk denne hjelpen. Studien viser effekt av en pakke bestående av fysisk aktivitet, kostholdtilpassing og behandling av hjerte-karsykdom. 

En studie fra det danske Demensforskningssenteret har vist at en gruppe på 200 pasienter med Alzheimers sykdom i tidlig fase, som trente med moderat intensitet i en time tre ganger ukentlig fikk økt fysisk og psykisk velbefinnende, bedre kondisjon og fysisk funksjon, og færre psykiske symptomer som depresjon, irritabilitet, uro, rastløshet, aggresjon og apati. Det viktigste resultatet var imidlertid at de opprettholdt sine mentale evner, mens kontrollgruppen ble dårligere. Forskerne mener at det sosiale samværet under treningen kanskje har spilt en rolle for de psykiske symptomene.

Riksrevisjonens gjennomgang av kommunenes folkehelsesarbeid som ble publisert i sommer, viste at kommunene foreløpig ikke har etablert et systematisk folkehelsearbeid, at det ofte mangler tydelige mål og strategier. Disse må på plass, og de må omfatte alle aldersgrupper. Det er viktig å legge grunnlaget for god helse og gode levevaner tidlig hos barn og unge. Men det er også viktig å vite at gjennom hele livsløpet er det mulig å sette inn forebyggende tiltak som kan spare den enkelte for sykdom og plager, og som kan spare samfunnet for utgifter til behandling og tjenester. Det kan kommunene gjøre ved blant annet å legge større vekt på tilbud om fysisk aktivitet til eldre.

Powered by Labrador CMS