Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Blogger


Lilly Ann Elvestads blogg Publisert 2018-09-17

Avvikling av meldeordning truer pasientsikkerheten

Når regjeringen foreslår å avvikle meldeordningen etter spesialisthelsetjenesteloven stenger de døren for en varslingskanal som blir brukt over 10 000 ganger i året. Videreutvikle, ikke avvikle mener FFO, for pasientsikkerhetens skyld.

Meldeordningen er et viktig tiltak i pasientsikkerhetsarbeidet. Selve prinsippet med ordningen er at helsepersonell, uten hinder av taushetsplikten, skal melde om betydelig personskade som følge av ytelse av helsetjeneste eller ved at en pasient skader en annen.

Dette er en lavterskelordning hvor helsepersonell kan varsle anonymt uten fare for reaksjoner fra virksomhet eller tilsynsmyndighet. Dette har bidratt til et betydelig antall varslinger som kanskje ikke hadde blitt varslet dersom det ikke hadde vært noen meldeordning.

 

Varslinger er ikke unødvendig byråkrati, men en mulig ressurs

Nå vil regjeringen fjerne meldeordningen med hovedargumentet at den ikke har hatt noen særlig effekt. «Meldeordningen fører ikke til så mye annet enn generelle erfaringsnotater» sier Høyres Sveinung Stensland til Dagens Medisin, og argumenterer videre for å legge ned ordningen i sammenheng med jobben som gjøres for å fjerne unødvendig byråkrati.

Tusenvis av varslinger om forhold som kan medføre personskade er ikke byråkrati, det er en mulighet til å forbedre pasientsikkerheten. Men det skjer ikke av seg selv. Å ha en kanal som faktisk brukes av helsepersonale er positivt, men brukes det ikke ressurser på å gå gjennom varslene, er det ikke overraskende at ordningen fører lite med seg. Bruker man meldeordningen slik den er tenkt, til rapportering og læring, så vil den kunne bedre pasientsikkerheten.

Gjennom læringsnotater kan helsepersonell og virksomheter bli bevisst på områder det har skjedd alvorlige hendelser. Dette tror vi vil bidra til læring som gjør at nye alvorlig hendelser ikke gjentar seg. FFO er derfor opptatt av at meldeordningen består, i tillegg til det planlagte utvidede tilsynet.

 

Studie viser at det er lettere å melde

Departementet argumenterer det for at det ikke foreligger studier som har vurdert effekten av meldeordningen på pasientsikkerheten. Det stemmer ikke. SINTEF gjorde en studie i 2014 hvor det fremkom at det var lettere å melde, og at meldeordningen generelt hadde ført til større oppmerksomhet rundt meldekultur og læring. Det i seg selv er en betydelig effekt. Derfor vil det være et tap å stenge en meldeordning som er enkel å bruke og godt kjent av brukerne. Velger regjeringen å avvikle dagens ordning, går man bort fra WHO og EUs anbefaling om å ha en sanksjonsfri meldeordning.

Det er et faktum at det skjer alt for mange alvorlige feil under behandling. Derfor ble også pasientsikkerhetsprogramment 24/7 etablert. Å avvikle meldeordninger står i direkte motstrid til dette. Meldeordningen må opprettholdes som en viktig del av det å få oversikt over risikofaktorer for alvorlige feil i spesialisthelsetjenesten. Vi mener en avvikling av meldeordningen er et tap for pasientsikkerhetsarbeidet, noe som vil ramme pasientene.

Kommentarer

  • lege 19.09.2018 10.02.13

    Enig. Takk for at FFO "tar saken". Vi trenger å få melde anonymt, vi helsearbeidere. Pasientsikkerheten er allerede dårlig - og må ikke bli verre. Uendelig mye skjules - av avvike pga. dårlig ledelse, lite ressurser - og "avvik" mentalt pg verdimessig hos helsearbeiderrne. Støtt helsearbeiderne i å verne pasientene!

  • Ikke-possitivist 19.09.2018 00.54.18

    Det formelle meldesystemene innadd i helseforetakene er en vits. Avviksmeldinger som går på systemfeil er en trussel mot ledelsen som ikke tas til følge, men heller medfører fare represalier mot den som melder. Helsetilsynet er byråkratiets fanebærer. De forholder seg ikke til realitene men heller de bildet som dannes ut i fra ikke- valide data. Datsoverload har blitt en mare for helsevesenet. Enorme datamengder genereres uten å reflektere den faktiske pasientbehandlingen. Eksempler 1. Tid til legetilsyn forutsetter at legen registrerer når pasienten tilses. Men når en må åpne et eget dataprogram for å registrere er det uforsvarlig å bruke tid på dette, når mottaket oversvømmes av syke. 2. På papiret flotte triagesystemer som konsekvent bryter sammen ved stor pasientpågang. 3. Det å få rede på svaret på en urinstix krever innlogging i tre nivået og åpning av tre datasystemer i tillegg til operstivsystemet. 4. Uhåndterlige datamengder for hver enkelt pasient, ordet kronologisk.

  • lege 18.09.2018 16.20.16

    Godt skrevet. Enig i at en avvikling av den nasjonale meldeordningen vil hemme pasientsikkerhetsarbeidet. Tilbudet til de ansatte i sykehusene om anonymt å kunne melde fra om alvorlige uønskede hendelser og pasientskader har gjennom ca 10 000 meldinger årlig gitt økt oversikt over risikobildet i norske sykehus. Dette er oppsummert i rapporter og læringsnotater knyttet til avdekkede risikoområder. Gjør som danskene; evaluer meldeordningen med henblikk på videreutvikling. Det kan legges ennå større vekt på læringsnotater og annen kunnskapsformidling.

Lilly Ann Elvestad

Lilly Ann Elvestad er generalsekretær i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO). FFO er en paraplyorganisasjon som representerer den store bredden av funksjonshemmede, kronisk syke og deres pårørende. Med sine 84 medlemsorganisasjoner representerer FFO mer enn 335 000 individuelle medlemmer.  Elvestad er blant annet utdannet statsviter og samfunnsøkonom.

Nyheter fra startsiden

DM ARENA DIGITAL: Post ESMO

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!