En helhetlig verdikjede

Norske biomedisinske selskaper jobber med å utvikle fremtidens medisiner. Ved å bevare og videreutvikle produksjonsmiljøene vil vi øke sjansen for at de lykkes.

Helse og omsorg er det området det forskes mest på i Norge. Vi bruker over åtte milliarder kroner i året på denne forskningen. Disse investeringene har vært med på å gi oss førsteklasses medisinske forskningsmiljøer. Vi ser også at det ut fra disse miljøene vokser frem lovende biomedisinske selskaper som arbeider med å utvikle fremtidens medisiner. Selskapene i Oslo Cancer Cluster er med helt i teten når det gjelder å finne nye måter å behandle kreft på. For at flere selskaper skal lykkes må vi få til en helhetlig verdikjede – fra forskningsmiljøene og helt fram til pasienten.

Vi har bare noen helt få produksjonsanlegg for legemidler i Norge, og trenden de siste tiårene har vært at de blir færre og mindre. Samtidig som vi har satset på å få mer kommersialisering ut av den fremragende forskningen, så har vi bygget ned miljøene som kan ta innovasjonene det siste steget. Frem til ferdige produkter som kan brukes av pasienter verden over. Det må vi snu.

De ansatte ved legemiddelfabrikkene besitter en helt annen kompetanse enn den vi vanligvis finner i de typiske oppstartselskapene innen biomedisin. Her finnes ekspertise på for eksempel formulering av legemidler, pilotproduksjon for klinisk utprøvning, prosessutvikling og regulatoriske prosedyrer knyttet til fremstilling av legemidler. Og ikke minst finnes infrastrukturen som kreves for å produsere legemidler etter de standarder som kreves nasjonalt og internasjonalt. På ett eller annet tidspunkt trenger oppstartselskapene denne kompetansen og disse fasilitetene. Jo lettere tilgjengelig den er, jo mer av sin dyrebare tid kan selskapene bruke på å drive sine helsebringende prosjekter fremover.

Ved å skape en helhetlig verdikjede – fra forskningsmiljøer og oppstartselskaper, via småskalaproduksjon, og ut til produksjon for pasienter verden over – vil vi øke sjansene for at norske selskaper lykkes med sitt mål – å ta frem nye og bedre medisiner. Samtidig vil vi i Norge bevare og videreutvikle kritisk kompetanse på legemiddelutvikling og –produksjon. Og vi vil beholde en større del av kompetansearbeidsplassene og verdiskapingen i Norge.

Produksjonsmiljøene i Norge ønsker å få til dette. Vi vil ha med oss politikere, Forskningsrådet, Innovasjon Norge og andre sentrale aktører på å finne løsningene. På den måten kan vi få mer helse igjen for de investeringene vi allerede har gjør.

Curida tar denne uken over et av Norges mest tradisjonsrike produksjonsanlegg for legemidler. Fabrikken vår i Elverum har vært en pålitelig leverandør av legemidler til pasienter i inn- og utland siden 1974. Kunnskapen hos de mange dyktige medarbeiderne er til å ta og føle på – akkurat som stoltheten de legger i å kunne videreføre driften. Visjonen for Curida er å bygge et nasjonalt senter for industrialisering av medisinsk innovasjon. Norge trenger det. Og pasientene som skal få glede av norsk medisinsk innovasjon trenger det.