Leif Rune Skymoens blogg

Helse og næring hånd i hånd

Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.

Leif Rune Skymoen

Leif Rune Skymoen er daglig leder for Curida, et norsk produksjons- og utviklingsselskap for farmasøytiske produkter. Han har tidligere vært daglig leder i Nansen Neuroscience Network og Eli Lilly Norge A.S. Skymoen er utdannet farmasøyt ved UiO og University of Oxford og har en Master of Management fra Handelshøyskolen BI.

Vi har i Norge liten tradisjon for å se helsepolitikk og næringspolitikk i sammenheng. HelseOmsorg21 er en god anledning til å gjøre noe med det.
Innspillsrunden i HelseOmsorg21 åpnet forrige uke. Fram til 14. oktober har alle som ønsker det mulighet til å bidra til utformingen av den nye strategien. HelseOmsorg21 er initiert av Helse- og omsorgsdepartementet etter modell fra tidligere satsninger som HAV21 og OG21 (olje og gass), og skal på tvers av departementer legge til rette for en målrettet, helhetlig og koordinert innsats for forskning, utvikling og innovasjon i helse- og omsorgsområdet. Strategien skal være et viktig grunnlag for regjeringens prioriteringer innenfor helse- og omsorgsfeltet i det 21. århundre.
Utgangspunktet for HelseOmsorg21 utgjør i seg selv noe nytt i norsk sammenheng.  Et av de overordnede målene er at arbeidet skal bidra til næringsutvikling og nasjonal økonomisk utvikling. HelseOmsorg21 skal legge til rette for et lønnsomt norsk næringsliv innen helsesektoren, for internasjonalt konkurransedyktig FoU og innovasjon, og for investeringer fra utlandet i både industri og FoU. De andre overordnede målene er at HelseOmsorg21 skal legge til rette for grensesprengende forskning og at arbeidet skal skape god folkehelse gjennom høy kvalitet i helsetjenestene, pasientsikkerhet, brukermedvirkning og effektivitet i tjenestene og tilgang på kompetent helsepersonell.
Vi har i Norge liten tradisjon for å se slike næringspolitiske mål som en del av de helsepolitiske målsettingene. Der våre naboland har integrert akademia, helsevesen og industri på en helt annen måte, har vi i Norge hatt en armlengdes avstand til de kommersielle aktørene. Kanskje skyldes det at vi ikke har hatt industrilokomotiv som Novo Nordisk, Lundbeck og AstraZeneca, og at selve næringen derfor ikke har veid like tungt som i Danmark og Sverige. Innenfor det maritime feltet og i olje- og gass-sektoren, som er de bærende næringene i Norge, ser vi en helt annen vilje til samarbeid mellom kommersielle og offentlige aktører. Det later derimot til at det i større og større grad ligger en anerkjennelse også i Norge av at en levedyktig helseindustri bidrar både til arbeidsplasser og skatteinntekter - og til bedre helse.
Norge har de siste årene satset bevisst på biomedisin som næring. Det er et klart mål fra norske myndigheter å fremme forskning, utvikling og innovasjon innen helse og bioteknologi. Dette fremgår blant annet av stortingsmeldingene «Vilje til forskning», «Klima for forskning» og «Et nyskapende og bærekraftig Norge». Det ligger også en bred forankring bak «Nasjonal strategi for bioteknologi 2011-2020», der helse er prioritert som ett av fire tematiske områder og næringsutvikling er løftet fram som et tverrgående innsatsområde.
Forskningsrådet har gjennom programmer som FUGE og BIOTEK2021 hatt en satsning der innovasjon og næringsutvikling har stått sentralt. Innovasjon Norge har gjennom sine ARENA- og NCE-programmer stimulert til oppbygningen av flere næringsklynger og –nettverk innenfor biomedisin og helse. Nansen Neuroscience Network er ett av disse, og har blitt til gjennom et tett samarbeid mellom forskningsmiljøene og virkemiddelapparatet. Det er også verdt å minne om at partiene som har blitt enige om å danne regjering, blant annet gjennom Dokument 8-forslag i Stortinget har tatt til orde for å styrke kommersialiseringen av forskningsresultater.
HelseOmsorg21 er en anledning til å knytte det hele sammen. Samhandling mellom offentlige og private aktører og en offentlig tilrettelegging for privat næringsutvikling er ikke noe som kommer bare næringen selv til nytte. Det bygger også en kompetanse og et miljø som bidrar til bedre helsetjenester for befolkningen.
Jeg har fått gleden av å bidra i en av arbeidsgruppene som skal utforme den nye strategien. Fram til 14. oktober tar vi imot innspill på de ulike temaene. Hva må til for at næringslivet kan bidra bedre til folkehelsen og hvordan kan helsevesenet bidra til mer næringsliv? Hvordan kan forskningen bedre medvirke til dette? Fortell oss hva dere mener!

Powered by Labrador CMS