Regjeringen går nok en gang imot åpenhet om prioriteringene

Tirsdag ble det klart at regjeringspartiene på Stortinget vil stemme imot et forslag om å sikre større åpenhet om prioriteringene i helsetjenesten. Forslaget ble fremmet av Senterpartiet på bakgrunn av en bekymringsfull utvikling med stadig økende hemmelighold rundt prioriteringssystemet.

Helseminister Bent Høie har flere ganger påstått at Norge har et åpent og rettferdig system for å prioritere hvilke legemidler og andre behandlinger helsetjenesten skal tilby. Det er hyggelig å se at Høie taler varmt for åpenhet. Men det har liten verdi når han gang på gang tar politiske grep som fører til et mer lukket prioriteringssystem.

Usant om åpenhet
Blant annet hevder helseministeren i et innlegg på NRK Ytring at prinsippene og kriteriene som ligger til grunn for prioriteringene er åpne. Det er feil. De tre prinsippene er ganske riktig «nytte», «ressursbruk» og «alvorlighet». I praksis betyr det at hvis et nytt legemiddel gir en viss ekstra helsegevinst, aksepterer helsemyndighetene en viss ekstra pengebruk. Og jo mer alvorlig sykdommen er, desto høyere pengebruk skal helsemyndighetene akseptere.

Men selve kriteriene for prioriteringen holdes hemmelig. Ettersom regjeringen har gitt etter for legemiddelindustriens krav om å holde medisinprisene hemmelig, er det ingen som får vite hvor stor ekstrakostnad myndighetene godtar før de sier nei til å innføre et nytt legemiddel. Det er heller ikke kjent hvordan sykdommens alvorlighet innvirker på helsemyndighetenes betalingsvilje.

Høie påstår videre at begrunnelsene for beslutningene om hvilke legemidler som skal innføres, ligger åpent på nett. Da viser han formodentlig til de faglige rapportene som utgis av Statens legemiddelverk, som beregner nytten og kostnaden ved nye legemidler. I disse rapportene sladdes beregningene av hvor stor helsegevinst et nytt legemiddel gir per krone. Det samme gjelder anslagene for hvor store totale ekstrakostnader et nytt legemiddel medfører for helsetjenesten. Igjen skyldes dette at Høie har føyet seg etter kravet om hemmelige legemiddelpriser.

Økende hemmelighold
Det er mange eksempler på at hemmeligholdet har økt under Høie: I 2016 bestemte de regionale helseforetakene at alle legemiddelpriser som ble oppnådd gjennom anbudskonkurranser skulle holdes hemmelig. Praksisen hadde tidligere vært at alle legemiddelpriser fra sykehusenes anbudskonkurranser ble offentliggjort. Høie gjentar gang på gang påstanden om at hemmeligholdet skyldes et lovkrav, men loven var altså nøyaktig den samme i de mer enn 20 årene da praksisen var at alle anbudsprisene ble offentliggjort.

I 2017 vedtok helseministeren å legge ned Nasjonalt råd for prioritering i helsetjenesten. Mens møtene i Beslutningsforum skjer bak lukkede dører, hadde Prioriteringsrådet åpne møter med fyldige referater. Og mens Beslutningsforum har sluppet til én brukerrepresentant med taushetsplikt og uten stemmerett, var sammensetningen av Prioriteringsrådet godt forankret i brukerorganisasjonene.

I vinter bestemte Beslutningsforum at Legemiddelverkets faglige konklusjon, om hvorvidt et nytt legemiddel var kostnadseffektivt, ikke skulle være offentlig. I tillegg har helseministeren bestemt seg for at Beslutningsforum ikke er et offentlig organ, og han har foreslått å lovfeste en regel om at forumets beslutninger ikke er enkeltvedtak etter forvaltningsloven. På den måten sementerer han praksisen om at vanlige regler om offentlig innsyn og klagerett ikke skal gjelde det mektigste organet i prioriteringssystemet.

Åpenhet i utlandet – hemmelighold hjemme
Det finnes altså en lang liste over grep helseministeren har tatt for å bygge opp mer hemmelighold rundt prioriteringsbeslutningene. Forrige uke skrøt Høie av at Norge hadde vært med på å vedta en resolusjon i Verdens helseorganisasjon som oppfordrer medlemslandene til å offentliggjøre de reelle legemiddelprisene. Men det hjelper så lite når helseministeren går i motsatt retning her hjemme.

Det er på bakgrunn av det stadig økende hemmeligholdet rundt prioriteringsbeslutningene at Senterpartiet fremmet et forslag om større åpenhet rundt helseprioriteringene. Her foreslår vi å reversere beslutningen om å hemmeligholde konklusjonene fra Legemiddelverkets kost-nytte-vurderinger. Vi vil også be regjeringen om å sikre at ekstrakostnad per kvalitetsjusterte leveår og budsjettkonsekvensene ved å innføre en ny behandling offentliggjøres. I tillegg foreslår vi at det på nytt skal opprettes et nasjonalt prioriteringsråd for helsetjenesten. Alle disse forslagene vil regjeringspartiene stemme imot.

Umulig å vite om systemet er rettferdig
Høie har rett i én ting, og det er at legemiddelindustrien ofte tar urimelig høye priser for livreddende behandlinger. Derfor er vi avhengig av en rettferdig prioritering, der innbyggerne kan være sikre på at de samme kriteriene gjelder for alle pasientgrupper. Med alt hemmeligholdet rundt dagens prioriteringssystem er det umulig å etterprøve om dette er tilfellet. Vi vet ikke om legemiddelselskapene snakker sant når de påstår at de har gitt et rimelig tilbud, og vi vet ikke om foretaksdirektørene snakker sant når de sier at prisen som er tilbudt er altfor høy. Vi kan heller ikke etterprøve om Beslutningsforum sier nei fordi behandlingen ikke er kostnadseffektiv, eller om det er fordi den totale utgiften for den offentlige helsetjenesten er for høy – all denne informasjonen holdes hemmelig.

Hele ordningen med Beslutningsforum er i det hele tatt moden for en grundig evaluering, og bør endres for å sikre åpenhet, demokratisk styring og tillit til beslutningene. I dag er det en kjensgjerning at prioriteringssystemet ikke er åpent, og da er det i praksis umulig å vite om det er rettferdig. Det er sørgelig å registrere at regjeringspartiene på Stortinget fortsatt vil ha det slik.