Ketil Kjenseths blogg

Mer innovasjon - mindre reservasjon

Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.

Ketil Kjenseth

Ketil Kjenseth er stortingsrepresentant for Venstre og medlem av helse- og omsorgskomiteen. Han har vært medlem av kommunestyre og formannskap i Gjøvik, fylkestinget i Oppland, fylkesleder i Oppland Venstre og har vært politisk rådgiver i Venstres stortingsgruppe.

Nytt, nyttig og nyttiggjort.  Det er kortversjonen av innovasjon. Jeg er helt sikker på at vi trenger mer av det, innen helse og velferd. Og tilsvarende mindre med reservasjoner.  Mitt ærende nå er en mygg, et stikk og noen flere bit.

Nå kommer helsemyggen
Sammen med partikollega Terje Breivik fremmer jeg i disse dager et såkalt representantforslag i Stortinget om en helsemyggordning. Eller låneinsentiver for helseinnovatører gjennom skattesystemet.  Hva det har med mygg å gjøre? Jo, modellen er nokså lik oljemyggordningen, som i sin tid bidro til å gjøre Norge til oljeinnovatør.  I praksis vil det si at helseinnovatører får et rentefritt risikolån fra staten i oppstartsfasen av en innovasjon. Når innovasjonen lykkes, må de betale tilbake skattegjelden til staten. På oppdrag fra Oslo Medtech, Oslo Cancer Cluster og Nansen Neuroscience Network har Menon Business Economics vurdert mulige egenskaper og konsekvenser av en låneinsentivordning for helseinnovatører utformet etter samme prinsipper som oljemyggordningen. Hovedkonklusjoner fra den rapporten danner grunnlaget for forslaget.

Fra fossil til helse
Det er mye penger i helse. Årlig bruker vi 8 milliarder kroner i Norge bare på helseforskning. Kun en svært liten andel av forskningen leder til kommersielle produkter og lønnsomme bedrifter. Private investorer styrer ofte unna helseinnovasjon. Blant årsakene er uforutsigbare rammevilkår, kronglete byråkrati, ulike innkjøpsordninger og, også her, ofte reservasjoner mot konkurranse og private aktører. For min del frykter jeg for liv, helse og byråkrati, mye mer enn at noen skal tjene litt penger på det. I realiteten har vi ingen helselokomotiver i Norge i dag. Men nettopp helse kan bli noe av det vi skal leve av, etter oljen. Det norske helsemarkedet utgjør bare 0,4 prosent av det internasjonale markedet - som vokser med 7 prosent årlig.

Her har et sunt kunnskaps-Norge en stor industriell mulighet. Og kanskje et livsviktig ærende.

Innovasjonspartnerskap
Men mindre skatt og mer skole er ikke bare rett medisin for mer innovasjon i helse. Det trengs ulike aktører. Venstre mener at frivillig sektor og ideelle aktører er viktige bidragsytere til både bedre helse, mer innovasjon i helse og en mer effektiv utnyttelse av offentlige ressurser.  I rusomsorgen i Norge i dag står frivillige og ideelle aktører for nesten seksti prosent av tjenestetilbudet. I EUs nye anskaffelsesdirektiver for helsesektoren åpnes det blant annet for innovasjonspartnerskap. Dette vil gjøre det mulig for staten, gjennom helse- og sykehusforetakene, å inngå langsiktige partnerskapsavtaler med enten frivillig sektor generelt eller med enkelte ideelle aktører.  Det er viktig at vi sørger for politiske vedtak og prioriteringer som gjør at frivillig sektor får rammevilkår til både å levere gode tjenester og å skape innovasjon.

Utrulling av telemedisin
I tillegg til forslag om helsemyggordning, har jeg og kollega Terje Brevik også fremmet forslag i Stortinget nylig om en bredbåndsplan. Mer fiber og flere megabit. Raskere internett og bedre dekning i hele landet, er viktig for at vi skal kunne ta i bruk nye tjenester innen telebasert medisin og psykiatri. Teknologisk er Norge langt fremme, men strukturelt og organisatorisk sliter vi med å ta ny teknologi i bruk i helsesektoren. Her må vi få ikke minst kommunal sektor mer involvert i innovasjon og utviklingsarbeid. Anskaffelser er sentralt, i så måte. Men kapasiteten og virkemidlene må også tilpasses.

LEAN inn
Tidstyver kjenner vi alle. LEAN er et verktøy for å redusere dem. Det ble utviklet i bilindustrien, men er på full fart inn i offentlig sektor. Også i helsesektoren. Jeg tror vi har noen stikk å hente. Ikke bare i tjenesteproduksjonen, men også i helseforvaltningen. Journalføring og standardisering, er ett eksempel. Faktisk ønsker jeg meg en LEAN-kommisjon her, før ny helseregisterlov og elektronisk pasientjournal tas i bruk. Det er all grunn til å innovere også i byråkrati og etablerte fagmiljøer. Logistikk blir et sentralt stikkord i framtidas helseforvaltning. Her trengs det innovasjoner også i utdanningssektoren.

Powered by Labrador CMS