Karita Bekkemellems blogg

SLV provoserer med forhandlingsutspill på Facebook

Denne artikkelen er mer enn fire år gammel.

Karita Bekkemellem

Karita Bekkemellem er leder av Legemiddelindustrien (LMI). Hun representerte Arbeiderpartiet fem perioder på Stortinget, og var statsråd i to regjeringer (2000-01 og 2005-07). Bekkemellem har vært leder av Aps kvinnebevegelse.

Når Statens Legemiddelverk tar føringer for prisforhandlinger på Facebook, undergraver de sitt eget mandat, sitt eget system, direkte ordre fra helseministeren og pasienters rettigheter.

På søndagsrevyen 9. februar, har NRK en sak hvor de omtaler en 39-år gammel pasient som ikke får tilgang til en viktig behandling. Dagen etter publiserer Legemiddelverket et innlegg på Facebook hvor de oppfordrer produsenten til å «sette ned prisen» på behandlingen, ellers blir den ikke tilgjengelig.

Det paradoksale er at selskapet som markedsfører legemiddelet har ved flere anledninger tilbudt betalingsløsninger som ville gjort behandlingen tilgjengelig for alle pasientgrupper som trenger den. Samme tilbud ville samtidig spart helse-Norge for store beløp, men tilbudene har blitt avvist av beslutningstagerne.

Det problematiske, er at Legemiddelverket her går langt utenfor sitt mandat når de stiller slike ultimatumer. Det at de gjør det via et sosialt medium, hvor de i tillegg bruker en 39-år gammel pasient som brekkstang, mens de også vet at det fortsatt foregår prisforhandlinger, er — i beste fall — dårlig dømmekraft.

Alvorlighet

Hvis vi tar et steg tilbake, så ser vi at behandlingen det er snakk om, allerede brukes både alene og i kombinasjonsbehandlinger, og er et viktig produkt for mange pasienter innen blodkreft. Den er blitt godkjent som behandling for flere forskjellige blodkrefttyper, men i denne saken og for denne pasientgruppen, så mener altså Legemiddelverket at den er for dyr. Hvorfor har det seg slik?

Stortinget har bestemt at kriteriet alvorlighet ved sykdom, skal være ett av tre prioriteringshensyn når det vurderes om nye behandlinger kan tas i bruk.

I denne sammenhengen betyr alvorlighet at gjennomsnittsalderen for pasientgruppen regnes ut og settes opp mot forventede gode leveår. Hvis gjennomsnittsalderen for en pasientgruppe er lav, er betalingsvilligheten relativt høy. Jo høyere gjennomsnittsalderen er, desto lavere blir betalingsviljen. Dette viser Regjeringens egen rapport, På ramme alvor.

I dette tilfellet er pasienten 39 år og vesentlig yngre enn gjennomsnittspasienten som har samme sykdom. Dessverre. For hun taper naturligvis flere leveår enn snittpasienten, men så lenge Legemiddelverkets metoder kun legger gruppetenking til grunn – i stedet for metoder mer tilpasset til individuell vurdering – så vil ikke småbarnsmoren få samme overlevelsesmuligheter som mange andre pasienter på sin alder. Kun fordi hun er så uheldig at hun har fått en sykdom «for de eldre.»

Alle taper

Faktum er, at selskapet har tilbudt flere betalingsløsninger for å ta legemiddelet i bruk for denne pasientgruppen. Legemiddelet det er snakk om, brukes jo faktisk i mange andre behandlinger — og hadde spart AS Norge for mange millioner kroner, hvis systemet hadde vært tilrettelagt for mer individuelle vurderinger og fleksible prisløsninger. Da hadde legemiddelet vært tilgjengelig for flere år siden for denne pasientgruppen, og allerede vært billigere — for alle behandlinger hvor legemiddelet brukes — enn hva Norge betaler i dag. Både pasienter og budsjettene taper.

Fleksible og mer innovative betalingsløsninger – som de for øvrig har i Danmark, Sverige, Finland og de fleste andre land vi ønsker å sammenligne oss med — har vi i Legemiddelindustrien foreslått i flere år. Vi har kommet med utallige forslag til alternative betalingsløsninger, fordi vi har sett - og ser – utviklingen: behandlinger blir mer sykdom- eller persontilpasset. Derfor må også betalingsløsningene utvikles. Småbarnsmødre bør ikke —og kan ikke — sammenstilles med besteforeldre for å tilfredsstille rigide analyser og tabeller.

Samarbeid for alles beste

Statens Legemiddelverk har ikke som oppgave å forhandle pris på produkter eller behandlinger. De har som oppgave å evaluere metodene — de nye behandlingene — og vurdere nytten og kostnaden ved dem.

Det de også har som oppgave, er å utføre direkte ordre fra helseministeren. I dette tilfellet er det å tilrettelegge for moderne og nye behandlinger, hvor individuell tilpasning – eller persontilpasset medisin – vil tilby revolusjonerende behandlingsmetoder.

Da hjelper ikke mislykkede poster på Facebook. For mens Statens Legemiddelverk tyr til Facebook for å synes synd på pasientgrupper og samtidig innta en egen-oppnevnt rolle som prisforhandler på legemidler, synes vi det er synd at de som del av Nye Metoder ikke heller vil bruke tiden på å samarbeide for å finne bærekraftige finansieringsløsninger for nåværende — og fremtidens — helsevesen. Og, ikke minst, gi pasienter de rettigheter Stortinget har enes om: rettferdig og likeverdig behandling.

Powered by Labrador CMS