Sammen for bedre folkehelse

Hva er viktig for folkehelsen? I alle fall at vi holder oss friske i den grad vi kan, og får rett medisin til rett tid når vi må. LMI har gitt noen innspill om dette til den nye folkehelsemeldingen.

Det er eldre- og folkehelseminister Åse Michaelsen (FrP) og hennes kolleger i Helse- og omsorgsdepartementet som nå er i gang med arbeidet med ny folkehelsemelding, som trolig kommer til våren.

Hvor mye koster sykdom? I 2008 var den globale kostnaden som følge av de 15 største dødsårsakene i verden på om lag 19 000 milliarder kroner (kilde: American Cancer Society). I Norge er det kreft, hjerte- og karsykdom, muskel- og skjelettsykdommer, psykiske lidelser, andre ikke-smittsomme sykdommer, nevrologiske sykdommer og diabetes som utgjør den største sykdomsbyrden. Forekomsten av kroniske sykdommer øker i takt med eldrebølgen, så behovet for helse- og omsorgstjenester vil øke betydelig i årene som kommer. I dag utgjør behandlingskostnadene for kroniske sykdommer ca. 75% av helsebudsjettet.

Medisiner er en kostnadseffektiv innsatsfaktor som ved å forbedre arbeidsstyrkens helse, reduserer kostnadene ved produktivitetstap og sykdom. For å nå de helsepolitiske målene er det derfor helt avgjørende at det offentlige har et tett samarbeid med leverandører av teknologi og medisiner. Satser man ikke klokt nå, vil ikke finansieringen av helse- og velferdsgodene være bærekraftig i fremtiden. Det er i så fall ikke godt nytt for folkehelsen.

Så hva kan legemidler bety for folkehelsen?

Forebygge innleggelser og langtidspleie

Mange legemidler kan redusere kostnader i helse- og omsorgsektoren, for eksempel ved å redusere behovet for sykehusinnleggelse, kostbar kirurgi eller langtidspleie. Persontilpasset medisin, der man bruker genteknologi og molekylær diagnostikk, kan forandre helsetjenesten og bidra til en smartere bruk av helseressursene. Konsekvensen av dette er at man kan gi bedre behandling til personer som vil ha nytte av den, og unngår unødig behandling av pasienter som ikke vil ha effekt av behandlingen.  I 2006 var det 13 persontilpassede medisiner godkjent, i dag er det 140. Forskningen fører også til at man nå er i stand til å identifisere og behandle sykdommer som man tidligere trodde var umulige å finne en kur for; celleterapi er starten på en ny æra for behandling av en rekke sykdommer, genterapi åpner dører for framskritt i behandling av sykdommer som cystisk fibrose og Huntingtons sykdom, og sykdomsmodifiserende behandling gir håp for behandling av Alzheimers sykdom – for å nevne noe.

Bare bruke det som virker

I dag er helsesystemet fokusert på hva legemidlene koster, ikke de faktiske resultatene av behandlingen som blir oppnådd. Økende digitalisering, der pasient-rapporterte resultater registreres, gjør det mulig å få data av hva som faktisk gir de beste resultatene. Da kan man vurdere totalkostnaden av den aktuelle behandlingen opp mot verdien og nytten denne gir for pasient og samfunn, og kan vi få bedre ressursbruk i helse- og omsorgssektoren. Vi må slutte å betale for sub-optimal behandling og praksis, og legge til rette for tiltak med optimal verdi for pasientene.

Vaksiner

Folkehelse handler mye om å forebygge sykdom. Verdens helseorganisasjon (WHO) mener at vaksiner er «den viktigste bidragsyteren til god folkehelse nest etter rent vann». Vaksiner fortjener derfor spesiell oppmerksomhet i den kommende folkehelsemeldingen, og vi i LMI har viet en stor del av vårt innspill til vaksiner. Vaksiner bidrar til å forebygge infeksjonssykdom, følgeskader og eventuelt død. Man sparer unødig lidelse, frigjør ressurser til andre viktige helseutfordringer og beholder befolkningen i arbeid.

Per i dag har vi et godt fungerende barnevaksinasjonsprogram med god oppslutning og et voksenvaksinasjonsprogram som er i gang med å bygges opp. Den gode oppslutningen i barnevaksinasjonsprogrammet må fortsette og vi håper voksenprogrammet innføres på en god måte.

I departementets invitasjon til innspill til folkehelsemeldingen skrev de at «en god forebyggende folkehelsepolitikk skal legge til rette for at den enkelte kan ta gode valg for sin egen helse». LMI er enig i det, men det er vanskelig å ta gode valg for sin egen helse uten å vite hvilke muligheter som er tilgengelige. Vi mener nordmenn bør få mer informasjon om hvilke vaksiner Folkehelseinstituttet anbefaler, og til hvem.

LMI anbefaler også at fastlegen bør få insentiver for å vaksinere sine pasienter, for eksempel å fastsette en egen takst for vaksinasjon, eller at vaksiner bør inngå i den årlige legemiddelgjennomgangen.

Det gir bedre folkehelse å forebygge sykdom enn å måtte behandle sykdom. Det er derfor paradoksalt at nordmenn må bli pasienter for å få refundert legemidler på blå resept. Det er i dag et krav om langvarig alvorlig sykdom for å utløse refusjon. Det er derfor på tide å gjennomgå kriteriene for hva som skal utløse refusjon på blå resept.

Forebygge antibiotikaresistens

Utvikling av antibiotikaresistens er et økende problem i mange land, også i Norge. Et generelt godt og høyt vaksinasjonsnivå på tvers av befolkningen er risikoreduserende for utvikling av sykdommer som krever behandling med antibiotika. Ambisjonsnivået for graden av vaksinering bør ta hensyn til disse utfordringene og hindret antibiotikaresistens bør tas med i nyttevurderingen av forebyggende behandlinger.