Industrien gjør mer enn Micaelsen tror

Torgeir Micaelsen: bli gjerne med på å finne løsninger på antibiotikautfordringene - sammen med legemiddelindustrien. For det er samarbeid som er nøkkelen her, ikke tvang. Og det skjer allerede mye. Men dette er ingen quick fix som man bare kan legge inn en bestilling på.

"Når tiltakene skal på bordet, er ikke alle like konstruktive", skriver Micaelsen i et blogginnlegg (1). Han har tidligere sagt at legemiddelindustrien bare sitter og tvinner tommeltotter og – hvis jeg forsto ham rett i Dagsnytt 18 –ignorerer alle gode forslag som kommer på bordet når det gjelder å finne løsningen på antibiotikaresistensutfordringen.

Heldigvis tar han fullstendig feil. Mange av våre medlemsfirmaer forsker på antibiotika. Legemiddelindustrien er full av dedikerte, kompetente og varme mennesker som ønsker å gjøre en forskjell. Alle medisinene du finner på apoteket og på sykehuset har de utviklet. De redder liv hver dag. Og når det gjelder antibiotika ser de akkurat det samme skremmende bildet som Micaelsen gjør. Og tenker det samme; vi må gjøre noe!

Ja, det finansielle er en av hovedutfordringene. Men vi ser en stadig økende fellesinnsats; både myndigheter og legemiddelindustri tar grep.

«Jeg har blant annet foreslått at vi bør tilby legemiddelindustrien en helt ny finansieringsmekanisme i tråd med anbefalinger fra en rekke internasjonale ekspertgrupper. Men jeg mener også industrien må være med på dugnaden», skriver Micaelsen. Forslaget er godt. Det har kommet før. Og industrien ER allerede med på dugnaden. Arbeidet med å få på plass pilotordninger for dette pågår i flere land – også i Norge.

Det jeg reagerer så sterkt på med Micaelsens utspill er at han fremstiller det som om bransjen overhodet ikke tar ansvar, og at han mener tvang er løsningen. Hvis han er sitert riktig i Dagens Næringsliv 18. april i år vil han «pålegge alle store legemiddelfirmaer å bidra til utvikling av nye antibiotikum. Selskaper som av ulike grunner ikke kan eller vil, vil bli pålagt en form for «spleiseavgift», slik at de får et medfinansieringsansvar. - Vi kan ikke lenger ha et system der alle får velge om de vil delta i forskning og utvikling av ny antibiotika. De må enten være med å forske, eller spleise på dette arbeidet.», sa han han. Det var Micaelsens tolkning av budskapet til verdens fremste eksperter og økonomer, samt måten han formidlet det på, jeg kalte «gammelkommunisme».

For det første: hva er poenget med å tvinge legemiddelindustrien til noe både industri og myndigheter allerede er enige om: At det er et desperat behov for nye antibiotika, og alternativer til antibiotika, og at dette er et felles ansvar både for legemiddelindustrien og myndighetene. At dette er noe vi må finansiere og finne ut av i felleskap. Det pågår flere store initiativ for å ta tak i utfordringene nevnt over, og spesielt kan jeg nevne The Innovative Medicines Initiative (IMI). IMI-programmet New Drugs 4 Bad Bugs (2) er et enestående samarbeid mellom industri, akademia og bioteknologiorganisasjoner for å kjempe mot resistensutviklingen og finne nye finansielle løsninger. Inn under dette programmet ligger også DRIVE-AB (Driving reinvestment in research and development and responsible antibiotic use) (3) som tar for seg markedssvikten på feltet. Målet er at fortjenesten ikke skal være avhengig av hvor stort volum som blir solgt. Mye penger -hele 550 millioner euro - investeres i flere forskningsprogrammer tilknyttet antibiotikautfordringen, og legemiddelindustrien bidrar med halvparten av utgiftene.

Den internasjonale legemiddelindustriorganisasjonen IFPMA har utarbeidet en omfattende rapport: Rethinking the way we fight bacteria (4). Den inneholder blant annet flere konkrete forslag til løsninger på dagens utfordringer med overforbruk og resistens.

Og i januar i år kom 85 legemiddelselskaper og ni bransjeforeninger i 18 land med en felles erklæring for å bekjempe antibiotikaresistens (5). For første gang er bransjen enige om et felles sett av prinsipper for en global handling for å sikre riktig bruk av antibiotika, utvikling av nye legemidler, diagnostikk, og vaksiner. Felleserklæringen ble lansert på World Economic Forum i Davos i Sveits 21. januar og gir en retning på hvordan regjeringer og industri må jobbe sammen.
For det andre: dialog fungerer i hovedsak mye bedre enn tvang, ref. alle tiltakene jeg allerede har nevnt. Og det er ikke slik at man kan kommandere noen til å forske frem nye antibiotika. Dette er som sagt ingen quick fix. Utvikling av nye antibiotika er særlig heftet med to hovedutfordringer:

• Man må lete blant hundretusenvis av substanser, teste og dyrke i laboratoriet, prøve og feile i år etter år. Og hvis man er riktig heldig og finner substanser med spennende resultater, kan man utvikle dem gjennom kliniske studier. Det tar også mange år, krever store ressurser og er regulatorisk utfordrende.  
• Markedsmekanismen for antibiotika fremmer ikke investeringsviljen hos legemiddelutvikler. De færreste har en økonomisk rygg som er sterkt nok til å bruke milliarder på å forske frem et legemiddel som bare skal brukes i unntakstilfeller. Det er nettopp derfor industri og myndigheter nå sammen prøver å finne nye finansieringsløsninger.

Mange av LMIs medlemmer er allerede aktive med forskning på nye antibiotika, blant andre AstraZeneca, Bayer, GSK, MSD, Roche og Otsuka. I tillegg jobber blant andre GSK, Janssen, MSD, Novartis, Pfizer og Sanofi med vaksiner som kan bidra til å reduserer bruken av antibiotika.

Både i helsevesenet og i landbruket ser vi et overforbruk, mens havbruksnæringen er et eksempel til etterfølgelse. Her er forbruket av antibiotika redusert med 99 % siden 1987. I stedet vaksineres fisken for å forebygge sykdom. Det bidrar til en friskere fisk, redusert bruk av antibiotika og et bedre havmiljø.

I Legemiddelmeldingen har regjeringen varslet at den vil utrede opprettelsen av et vaksinasjonsprogram for voksne, tilsvarende barnevaksinasjonsprogrammet. Dette vil direkte og indirekte kunne påvirke antibiotikabruken i gunstig retning, skriver regjeringen.

Også fra LMIs side kommer vi til å fortsette å jobbe mye med dette fremover, i et godt samarbeid med norske myndigheter.

I kampen mot antibiotikaresistens må vi stå sammen. Og da foretrekker vi altså dialog og konstruktiv tilnærming fremfor krigsretorikk og trusler om tvang.

Referanser:
1. Gammelkommunisme fra verdens fremste eksperter og økonomer? http://www.dagensmedisin.no/blogger/torgeir-micaelsen/2016/04/29/gammelkommunisme-fra-verdens-fremste-eksperter-og-okonomer/
2. New Drugs for Bad Bugs. http://www.imi.europa.eu/content/nd4bb
3. Drive AB. http://drive-ab.eu/
4. Rethinking the way we fight bacteria. http://www.ifpma.org/resource-centre/ifpma-publication-rethinking-the-way-we-fight-bacteria/
5. Sammen mot antibiotikaresistens. http://www.lmi.no/nyheter/2016/01/sammen-mot-antibiotika-resistens