Ivar Sønbø Kristiansens blogg

«Luftambulansekrisen» - tid for ettertanke?

Denne artikkelen er mer enn fire år gammel.

Ivar Sønbø Kristiansen

Ivar Sønbø Kristiansen er professor emeritus ved Avdeling for
helseledelse og helseøkonomi, Universitetet i Oslo og assosiert partner i Oslo Economics.

Redusert beredskap i luftambulansetjenesten har med god grunn gitt pasienter og helsepersonell i utkantstrøk, ikke minst i Finnmark, grunn til bekymring. Babcocks manglende kontraktsetterlevelse er ikke akseptabel. Foreløpig er heldigvis ingen alvorlige helsetap meldt.

Mediefokus tatt i betraktning kan man anta at dødsfall eller alvorlig helsetap ville ha blitt kjent. Som en nøktern forsker i Tromsø sa: «Her er ikke en QALY tapt». Det er heller ikke overraskende. Det er riktignok gjort lite forskning på helsegevinstene ved luftambulansetjenester, men en studie av legehelikopteret i Tromsø (Lancet 1996; 347: 1362-66) tyder på at gevinstene er moderate. Undersøkelsen konkluderte at i en to-årsperiode hadde 41 pasienter en mulig nytte av tjenesten, men for de fleste var effekten usikker eller liten. Bare ni pasienter hadde en betydelig helsegevinst i løpet av studieperioden. Når man tar i betraktning at luftambulansetjenesten tross alt har vært operativ det meste av tiden etter at Babcock overtok virksomheten, tilsier tallene at sannsynligheten for helsetap tross alt er moderat.

Helsetap som følge av sviktende beredskap oppstår først når det samtidig er beredskapssvikt og helseproblemer der helsetap kan unngås med luftambulanse. Det er selvsagt flere viktige forskjeller mellom forholdene under nevnte Tromsø-studie og dagens luftambulansetjeneste.  Man kommer imidlertid ikke bort fra at Finnmark har en liten befolkning der potensialet for helsegevinster er tilsvarende lite.

Da mediestormen raste som verst før jul, gikk stortingsrepresentanter mann av huse og dro til Nord-Norge for å vise engasjement. Det sterke engasjementet under «luftambulansekrisen» er paradoksal sett i forhold til tausheten fra de samme politikere når kreftpasienter blir påført betydelig helsetap ved at de ikke får livsforlengende behandling. Prioriteringssystemet Nye Metoder har lang behandlingstid og legger til dels urimelige effektvurderinger til grunn. Konsekvensen er at et firesifret antall kreftpasienter har gått glipp av legemiddelbehandling som typisk forlenger levetiden med 12 måneder.  Er noen pasienter mindre verdt enn andre?

Interessekonflikter: ISK har mottatt lønn, honorar, gaver, måltider og reisetilskudd fra en lang rekke offentlige og private institusjoner og legemiddelfirmaer

Powered by Labrador CMS