Bruken av norske helsedata: Fra politisk nysgjerrighet til faktisk handling

For ett år siden etterlyste jeg en tydeligere politisk ambisjon for fremtidig bruk av norske helsedata. Ved å utnytte informasjonen som finnes i helsedataene mener jeg vi vil finne svar på mange uløste helseutfordringer. Samtidig vil vi få et mer bærekraftig helsesystem, som sikrer pasientene tilgang til spesialiserte og persontilpassede behandlinger.

I løpet av det siste året har regjeringen gjort flere gode tiltak for å gjøre norske helsedata mer tilgjengelig. For meg er det naturlig å se det pågående arbeidet med Helsenæringsmeldingen i lys av regjeringens satsning på helsedata. De foreslåtte lov- og forskriftsendringene som ligger i stortingsmeldingen, er viktige byggesteiner for framtidens norske helsenæring. I tillegg er det gjort viktig arbeid med å etablere et nødvendig juridisk fundament for Helseanalyseplattformen.

Regjeringens tiltak gjør at tidspunktet for at helsedataene kan tas i bruk, nærmer seg dramatisk. For at dette skal gagne pasientene best mulig, er det viktig at den videre samtalen om bruk av norske helsedata bygger på en felles forståelse av alle mulighetene som åpner seg når de norske helseregistrene blir tilgjengelig.

Gjennom deltakelse i den offentlige debatten, og direkte dialog med flere stortingsrepresentanter, opplever jeg at stadig flere av våre helsepolitikere åpner for et bredere perspektiv hva gjelder mulighetsrommet ved bruk av helsedata. Det er spesielt gledelig å se at helsepolitikere deler synet på at vi må få en tydelig og pasientsentrert ambisjon for satsningen på helsedata. For ett år siden var fokus på bruken av helsedataene rettet mot mer og bedre forskning. Siden dette har jeg argumentert for de positive mulighetene for pasienter, helsetjeneste og samfunnsøkonomi, og ikke minst for næringsutvikling. Potensialet for å utvikle en norsk helse- og teknologinæring basert på de norske helsedata er fortsatt stort, men vi må handle nå.

Endringene i den politiske forståelsen for bruk av helsedataene gjør at tiden også er moden for å starte en diskusjon mellom offentlige og private aktører; Hvordan kan vi bruke helsedataene for å finne bærekraftig løsninger som sikrer at rett pasient får rett behandling til rett tid? Med andre ord: Gi norske pasienter bedre adgang til nye, medisinske innovasjoner. Brukes helsedataene aktivt i utviklings-, godkjennings- og finansieringsforløpet, vil Norge få mulighet for å hente ut betydelige samfunnsøkonomiske gevinster av investeringene i helsesektoren.

Det er positivt at stortingets næringskomite sin innstilling om Helsenæringsmeldingen er tydelig på at de politiske ambisjonene for bruk av helsedata er nødvendig. I innstillingen foreslår komiteen konkret en utvidet satsing på helseanalyseplattformen. Det understrekes at helsedata skal benyttes mer aktivt i utviklings-, godkjennings og finansieringsløpet til legemidler og medisinsk teknologi, med henvising til Takedas høringsinnspill. Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti støtter denne presiseringen. De mener også at det er viktig å tilrettelegge for å kunne følge pasienten gjennom hele pasientforløpet med helsedata. Gjennom dette vil pasientene få raskere tilgang til nye legemidler med god effekt.

I jakten på muligheter for næringsutvikling og forskningspotensiale, er det viktig å ha med seg akkurat dette premisset: Vi jobber først og fremst med helsedata for å skape et bedre helsevesen som kan hjelpe flere pasienter til et bedre og lengre liv. Dette er et felles mål for oss alle. Arbeidet med utvikling av helsedata er en enestående anledning til å starte en bred dialog på tvers av sektorene. En dialog hvor helsenæringen blir sett på som en del av løsningen for å bygge et bærekraftig helsevesen – og ikke det motsatte. For pasientenes skyld må vi starte denne dialogen nå.