Ingeborg Rossebø Borgheims blogg

Bruk av helsedata baner vei for bedre og mer bæredyktig behandling – i Sverige

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Ingeborg Rossebø Borgheim

Ingeborg Rossebø Borgheim er leder for terapiområdet gastroenterologi for Takeda i Europa og Canada. Borgheim har en doktorgrad i biologi fra Universitetet i Oslo, og har hatt flere ledende stillinger i legemiddelindustrien og i helsebransjen i Norge. Hun var landssjef for Takeda Norge i perioden 2014-2017, og deretter leder for Takedas virksomhet i Norden fra 2017-2020.   

I en aforisme fra Antoine de Saint-Exupery heter det: «Vil du bygge et skip, skal du ikke tromme sammen folk for å samle stokker, og gi dem oppgaver og arbeid. Lær dem heller å lengte etter havets endeløse storhet.»

I den norske debatten om helsedata står vi overfor en tilsvarende situasjon. Regjeringen har i Statsbudsjettet for 2019 satt av 40 MNOK til investeringer i en teknisk plattform for norske helsedata. Dette er en viktig satsning, og et tydelig signal på at vi må nyttiggjøre oss potensialet som ligger i de norske helseregistrene. Men, myndighetene fokuserer på infrastrukturen, uten at de har en visjon på hva vi ønsker å oppnå med helsedataene. Det er, slik jeg har nevnt i en tidligere blogg, for mye fokus på «Hvordan» - og ikke på «Hvorfor».

De fleste er enig om at det er viktig å bruke helsedataene til forskningsformål. Det blir imidlertid betydelig større nytte, om vi kobler helsedataene med digitaliseringsmulighetene i helsevesenet. Det er her «Hvorfor»-spørsmålet aktualiseres; Vi skal bruke helsedataene til å bane vei for bedre pasientbehandling og et mer bæredyktig helsevesen. Dette krever imidlertid at vi etablerer en dialog mellom alle partnere i helsevesenet – inkludert legemiddelindustrien – om hvordan vi alle kan bidra til å koble data og digitalisering.

Nytten med en slik kobling kan hentes ut på flere nivåer:

  • Pasientene kan oppnå bedre behandlingsresultater, få økt kunnskap om sin sykdom og bli en bedre samtalepartner til legen
  • Sykehus vil få høyere produktivitet, nærmere dialog med pasientene og mer fornøyde medarbeidere
  • Myndighetene kan hente ut gevinster gjennom en bedre og mer bærekraftig økonomisk ressursallokering
  • Samfunnet vil få reduserte kostnader, ved at flere mennesker forblir i jobb til tross for sykdom.

Disse verdiene er også hjørnesteinene i konseptet «Valuebased healthcare» (VBHC), og utviklingen av VBHC er svaret på «Hvorfor vi bør utvikle helsedata i Norge». Noen aktører har brukt begrepet VBHC mer eller mindre tilfeldig, for å rasjonalisere egne interesser. Dette har gjort at begrepet begynner å få et negativt stempel i helsedebatten. Dette er synd, for VBHC baserer seg på forholdet mellom det pasientene får ut av helsevesenet, og kostnadene knyttet til dette. Sagt på godt norsk betyr dette rett og slett «å få mest mulig helse ut av hver krone som brukes på helsevesenet». I et fremtidig helsevesen, med begrensede ressurser, vil nettopp dette forholdet være den viktigste faktoren å styre etter.

VBHC fremmer innovasjon, men forsvarer ikke innovasjon for enhver pris. Snarere tvert i mot. Dette er et kostnadsfokusert konsept som kun kan drive frem smarte og gjennomtenkte innovasjoner. Disse innovasjonene vil ikke være mulig, uten bred tilgang på og bruk av helsedata.

La meg gi et praktisk eksempel fra et svensk prosjekt, hvor Takeda deltar: I høst 2018 fikk jeg anledning til å presentere dette nye prosjekt på et seminar i regi av Dagens Medisin i Stockholm, sammen med Karolinska Universitetssykehus og Stockholms Landsting.

Ambisjonen med prosjektet er å utvikle og bruke en algoritme til å forutse tilbakefall hos IBD-pasienter, basert på deres egne helsedata. I tillegg til at en slik mulighet betyr store forbedringer for pasientene, så bidrar dette til at sykehusene kan identifisere høyrisikopasientene allerede før de utvikler sine første symptomer. Muligheten til å forutse tilbakefall, bidra til at ressursene brukes på pasientene med størst behandlings- og omsorgsbehov.

Dette gjør det mulig å endre eksisterende prosesser som igjen vil gi et mer effektivt helsevesen med reduserte kostnader. Det er med andre ord fordeler for alle involverte parter. «Proof of Concept»-fasen er fullført, og vi gleder oss til å se om pilotfasen bekrefter algoritmen.

Prosjekter som dette viser nytten ved å anvende helsedata. Jeg er stolt over å være en del av dette. Når slike prosjekter er velprøvd og etablert, er det viktig å ta neste skritt og bruke dem til å skape et nytt økosystem for helsevesenet. Et helsevesen hvor pasientens egne helseopplysninger kombinert med helsedata i sanntid spiller en avgjørende rolle.

Powered by Labrador CMS