Alle trenger legevakten – og legevakten trenger medisinstudentene

Nok nå
Landets fastleger har sagt tydelig ifra. Arbeidsbelastningen i fastlegeordningen, og på legevakt spesielt, har nådd et nivå som ikke er gangbart. Som framtidens legevaktsleger slutter vi opp om budskapet. Det er nok nå.

100 timer legevakt. Hva?
Jeg begynte å studere medisin høsten 2016. Etter å ha studert medisin et kvarter, kom legestreiken i sykehus. Jøss, tenkte vi nye medisinstudenter, det er ikke enkelt å være sykehuslege. Legeforeningen vant fram med sitt krav om kollektivt arbeidstidsvern, men overraskelsen var ikke mindre da vi også lærte om fastlegenes lange uker og mange arbeidsoppgaver. Gjennom snart fire og et halvt år har det samme budskapet fulgt oss: Arbeidsbelastningen er for høy, fastlegeordningen er på bristepunktet.

Nå har situasjonen kulminert i streik. Den siste tiden har vi hørt og lest dystre beskrivelser av legevaktsarbeid rundt om i landet. Den gjengse medisinstudent tenker kanskje noe slikt som:

En full uke i fastlegepraksis er en del jobb, 56 timer i gjennomsnitt. Det er lengre enn en vanlig arbeidsuke, men greit nok, pasientmøtene er givende og jeg er uansett vant til å jobbe mye fra studiet. Men så tilkommer 100 timer legevakt på toppen av dette. Hva?

Nyrekruttering?
Situasjonen på legevakt gjør meg bekymret for framtiden til fastlegeordningen. Flere unge leger må velge å bli fastleger for at ordningen skal bestå. Vi ser tegn til at det motsatte skjer.

For hvordan kan man forvente at medisinstudenter og unge leger søker seg til en slik arbeidshverdag? Kommunene regner kanskje ikke med at vi vil det heller. KS uttaler at de ønsker en fastlegeordning som gjør det attraktivt for unge leger å velge en karriere innen allmennmedisin. I det ligger en erkjennelse av at dagens rammer er for svake. Likevel tar ikke kommunene i bruk arbeidslivets verktøy for å regulere arbeidstid – tariffavtalen. De avslår Legeforeningens krav om begrensing i arbeidstid på legevakt. Dette gjør noe med inntrykket studentene får av fastlegeordningen og kommunene som arbeidsplass. Er inntrykket ubotelig skadet for en hel generasjon medisinstudenter?

Allmennmedisin - ja takk. Fastlege - nei takk. 
Jeg ønsker at én ting skal være klart. Medisinstudentene er tydelige på at faget allmennmedisin er givende og interessant. Vi ser at erfarne fastleger har sterk faglig tyngde og kan utrolig mye medisin. I tillegg håndterer de pasienter i alle livssituasjoner og aldre. Kombinasjonen er imponerende. Fastlege Bente Prytz Mjølstad skildret dette godt for oss i første studieuke: Som sykehuslege er sykdommene de samme, mens pasientene kommer og går. Som allmennmedisiner er det motsatt. Pasientene består, mens sykdommene kommer og går. Det er flott sagt.

Dessverre hemmes vår nysgjerrighet på faget av timevis med legevakt, lange arbeidsuker og høye investeringskostnader ved etablering av praksis. Rammene rundt fastlegeordningen distanserer medisinstudentene fra allmennmedisinen, snarere enn å tjene som en attraktiv inngang til faget. Dette eksemplifiserer sisteårsstudent ved UiT Åshild Nordbotten godt i sitt innlegg i Doktor i nord. Vi ønsker ikke å gi opp familie og fritid for å jobbe legevakt.

Mange av oss vil fordype oss i allmennmedisin og bidra i fastlegeordningen. La oss få lov til det. Alle trenger legevakten, men legevakten trenger også medisinstudentene.