Ideell vekst – vi må sikre pasientenes valgmulighet

Innovasjon i helsetjenester og ideell vekst? Det er fortsatt et stykke fra politiske ambisjoner til realisering. Ideell sektors rammebetingelser og helsebyråkratenes prioritering må gjennomgås. Spesialisthelsetjenesten må ville for å oppnå resultater.
Som del av statsbudsjettet, ble regjeringens planer om å øke andelen ideelle i helse- og omsorgssektoren, fra dagens 5% til 10%, foreslått. Kun få måneder tidligere, hadde helseministeren i et oppdragsbrev til de regionale helseforetakene bedt om konkrete strategier for å øke andelen ideelle aktører, et godt politisk håndverk for å sikre mangfold og valg for pasienter og brukere.  
Den politiske ambisjonen om økning av ideelle aktører omfatter både kommune- og spesialisthelsetjenesten. En gledelig utvikling er at vi nå opplever at flere kommuner tar bevisste og konkrete valg for å øke denne andelen. Reserverte konkurranser for ideelle aktører og proaktive fremstøt for å øke omfanget av tilbydere som kan bidra med mangfold og innovasjon. Helsepolitiske mål som nå er i ferd med å realiseres.
Men, når det gjelder spesialisthelsetjenesten, savner vi en tilsvarende tydeliggjøring av de helsepolitiske målene. Ja, ideelle skal vokse, men hvordan skal målet operasjonaliseres og hvor er verktøykassen? På Helseministerens forespørsel om å utvikle en konkret strategi for økning av ideelle aktører var svaret fra Helse Nord RHF en henvisning til tvil om det rettslige grunnlaget for å reservere konkurranser, uklarhet om hva en ideell aktør faktisk er, samt mangel på eksisterende tilbydere i regionen.
Og mens politiske vedtak diskuteres, ser vi at den faktiske situasjonen i 2019 er prekær for flere ideelle aktører.
Til tross for ventelister i Helse Midt innenfor TSB står N.K.S. Kvamsgrindkollektivet nå i fare for å måtte tilbakeføre 10 millioner kroner til Helse Midt på grunn av manglende henvisninger. Dette er en reduksjon på 30 % innenfor eksisterende rammeavtale.
Dette viser at Regjeringen nå må ta aktive grep for å styre de regionale helseforetakene i ønsket retning.
Skal helseministeren lykkes med sine politiske ambisjoner, må de aktører som i dag leverer tjenester styrkes. Ledig kapasitet i eksisterende avtaler med ideelle må tas i bruk og fleksibiliteten som ligger i våre organisasjoner må utnyttes bedre. I en presset situasjon må RHF-enes rolle som både bestiller og leverandør innenfor samme tjenesteområde tydeliggjøres for å unngå bildet om at man prioriterer egne tilbud i en stram økonomisk situasjon. 
I tillegg må markedet for flere ideelle aktører utvikles. Våre ideelle virksomheter leverer allerede tjenester til både kommune- og spesialisthelsetjenesten innenfor en rekke områder; barnevern, rus, psykiatri, somatikk og barnehager. Som livssynsnøytral organisasjon og med en tilleggsverdi i vårt frivillige eierskap og medlemsmasse, kan våre eiere bidra til et større mangfold og innovasjon i drift.  Private ideelle har fleksible beslutningsstrukturer og kan dermed snu seg raskt i forhold til nye behov.
På Virke sin årskonferanse sa digitaliseringsministeren at innovasjon skjer i møtet mellom offentlig og privat virksomhet. Det kan godt stemme, for noen. Men min påstand er at i dag dør innovasjon i møtet mellom offentlig og ideell virksomhet. Og grunnen er anbudsregimet. Selvsagt skal vi konkurrere om å drive de beste tjenestene. Men det offentlige anbudsregimet etterspør ikke innovasjon, men leveranser på allerede predefinerte tjenester. Leverer du ikke innenfor allerede strengt forhåndsdefinert anbud, blir du ikke vurdert. Skal vi sikre innovasjon, nytenkning og utvikling av helse- og sosialtjenester må vi nettopp tenke utenfor det som er gjeldende per i dag. Da må det være rom for å komme med nye ideer om hvordan tjenesten kan utvikles og drives til det beste for brukere og pasienter, samfunn og helsesektor.  N.K.S har eksempelvis foreslått en innovasjonpott som kan skjerme ideelle aktører i en utviklingsfase. Videre må det rettslige grunnlaget for reserverte tjenestekonkurranse også innenfor spesialisthelsetjenesten tydeliggjøres i alle ledd.
N.K.S. er også opptatt av å sikre bedre tjenester til sårbare grupper som i dag faller mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten. Dagens fragmenterte finansieringssystem forhindrer nødvendige tilbud til de som faller utenfor. Samhandlingsreformen er ikke komplett. Det offentlige bør gi rom for finansiering av tilbud som per i dag ikke er del av det offentlige tjenesteapparatet. Da kan ideelle aktører ytterligere forsterke sin stolte historie som sosiale entreprenører, og videreutvikle det norske velferdssystemet.
Innovasjon fordrer en modig og nytenkende helse- og sosialsektor, på alle nivå, politisk og byråkratisk. Da settes pasienten i fokus og tjenester utvikles i tråd med samfunnets behov.