Nyttårsforsett for helsevesenet: Bedre kommunikasjon

Det er tid for nyttårsforsetter. Vi skal trene mer, lese flere bøker, være mer med venner, spise sunt, bli mer strukturert. Kort sagt; bli en bedre utgave av oss selv. Same procedure as last year. Noen av oss klarer det, andre ikke. Uansett, det er godt å ha en følelse av å starte med blanke ark i begynnelsen av året.

Norsk helsevesen skal styres etter klare planer med tydelige målsettinger. Nyttårsforsetter egner seg ikke for å bedre kvaliteten i helsetjenesten. Men hva om vil likevel gjorde den lille øvelsen å bruke tankegangen bak nyttårsforsetter som et mål for bedre pasientopplevelse når 2014 er omme. Helsevesenet har også potensiale til å bli en bedre utgave av seg selv.

Nøkkelordet er kommunikasjon. Kunnskapssenteret gjennomførte i fjor en undersøkelse der 12 494 pasienter som var innlagt på norske sykehus i 2012 svarte på et omfattende spørreskjema om sine erfaringer etter sykehusoppholdet.52 prosent av pasientene mener at de "ikke i det hele tatt", "i liten grad" eller "i noen grad" ble informert om hvilke plager de kunne regne med å få i tiden etter utskriving. 49 prosent av pasientene mener at de "ikke i det hele tatt", "i liten grad" eller "i noen grad" fikk informasjon om hva de kunne gjøre ved eventuelle tilbakefall.

Dette er ikke bra nok. Her er det viktig informasjon som ikke blir gitt og som går ut over den enkeltes restitusjon etter et sykehusopphold, forebygging av tilbakefall og den enkeltes trygghet.

Det ble også dokumentert at mange ikke fikk dekket informasjonsbehovet mens de er innlagt. Dette er gjenkjennbart for oss som ofte møter kronisk syke. En av fem pasienter opplevde at legene «ikke i det hele tatt», «i liten grad» eller «i noen grad» snakket slik at pasientene forsto dem. En av tre pasienter mente de ikke fikk fortalt legene det de mente var viktig om sin egen tilstand. Like mange opplevde at legene var mindre interessert i pasientenes beskrivelse av egen situasjon.

I det store og det hele er pasienter på norske sykehus godt fornøyd med hjelpen som gis. De gangene folk er misfornøyde handler det ofte om det som avdekkes i undersøkelsen fra kunnskapssenteret; dårlig kommunikasjon.

Noe av forbedringene som trengs i helsevesenet vil koste mye penger. Det å kutte køene vil eksempelvis koste 8,1 milliarder, mens det å snakke godt med pasienten slik at de forstår hva som blir sagt og informere dem om forløp og bivirkninger. Her har man en mulighet til å forbedre pasientopplevelsen uten at det koster skjorta. I tillegg vil det sannsynligvis også være lønnsomt. Det er lettere å etterfølge legens råd, bruke medisiner riktig osv. hvis man har forstått hva som faktisk ble sagt. En godt informert pasient er bedre i stand til å ta vare på sin egen helse.