Vår største helsetrussel - forpliktende tiltak og midler må til!

Et fysisk aktivt liv er en av forutsetningene for god fysisk og psykisk helse for alle mennesker. Dessverre viser undersøkelser at utviklingen går i feil retning med fysisk inaktivitet og overvekt som et stadig voksende problem. Dette er en trussel mot den enkeltes livskvalitet, men også mot samfunnsøkonomien.

WHO har mål om å redusere for tidlig død pga. ikke-smittsomme sykdommer med 25% innen 2025, og Norge har gitt sin tilslutning til denne målsetningen. Norske beregninger viser at en fysisk aktiv person i gjennomsnitt kan forventes å leve 3,25 år lengre og få fem vunne kvalitetsjusterte leveår i form av redusert sykelighet, i forhold til en inaktiv person. I tråd med dette, la Helsedirektoratet i begynnelsen av mars frem nye anbefalinger for mindre stillesitting og mer fysisk aktivitet.

Rådene innebærer blant annet at barn og unge bør være fysisk aktive minimum 60 minutter hver dag. Aktiviteten bør være av moderat og høy intensivitet. Minst tre ganger i uken bør aktivitet med høy intensitet som gir økt muskelstyrke inkluderes. De eldre anbefales å være fysisk aktive minimum 150 minutter pr uke, dvs. vel 20 minutter hver dag. Aktiviteten bør være av moderat intensitet. To eller flere ganger i uken bør de gjøre øvelser som styrker de store muskelgruppene. Eldre med nedsatt mobilitet bør gjøre balanseøvelser og styrketrening tre eller flere ganger i uken for å styrke balansen og forhindre fall. Anbefalingene er både gode og velmenende, men vi kommer ikke langt med god vilje. Myndighetene må følge opp med tiltak og midler hvis målene skal nås. Flere tiltak bør dessuten innbefatte flere sektorer, som helse-, skole- og veisektor.

De unge
I begge ender av aldersskalaen ser vi store utfordringer. De nye nøkkeltallene fra helse- og omsorgssektoren viser at ungdomsskoleelever er mindre aktive enn de var bare for noen få år siden, samtidig rapporteres det om overvektproblemer og økende bruk av antidepressiva hos unge jenter.

Dette bør gi grunn til bekymring. Forebygging er god samfunnsøkonomi, og det er hevet over enhver tvil at ikke bare foreldre, men også skolen må ta et ansvar. Det må komme tydeligere fram i skolens styringsdokumenter slik som i Opplæringsloven med forskrifter, at skolen skal bidra til å ivareta elevenes helse og sette elevene bedre i stand til å ta vare på egen helse. I skolen når vi alle på tvers av samfunnslag og det er i barne- og ungdomsårene grunnlaget for et fysisk aktivt liv legges. I tillegg bør skolehelsetjenesten rustes opp slik at også de barna som trenger tilpasset fysisk aktivitet får et fullgodt tilbud. I tillegg til 60 minutters fysisk aktivitet i skolen, må kommunene sørge for at Nasjonal transportplans mål om at 80% av barn og unge skal kunne gå og sykle til og fra skolen nås ved å få på plass gang- og sykkelveier. Invester i barn og ungdom nå, og få en frisk voksenbefolkning om noen år! Har vi råd til å la være?

De eldre
I den andre enden av aldersskalaen ser vi at eldreomsorgen fokuserer altfor mye på komfort og hvile. Godstolen innbyr til altfor mye stillesitting, når det de trenger er å svette og få opp pulsen hver dag de også. Det holder ikke å la de eldre sitte i ring og kaste ballonger til hverandre.

Betydningen av fysisk aktivitet selv for de aller skrøpeligste eldre er svært undervurdert, og tiltak for å styrke funksjonsevnen til disse ofte er helt fraværende. Det er også en utfordring å fange opp den store gruppen av eldre som er friskere, men ikke tilstrekkelig fysisk aktive. Der er det mye å hente på et godt samarbeid mellom de kommunale helse- og omsorgstjenestene, som bl.a. omfatter fastlegen og fysioterapeuten, og de eldre og eventuelt deres pårørende. Særlig har fastlegen en unik mulighet til å fange opp denne gruppen. Hvis legen er seg bevisst på hvor lang tid den eldre bruker på å komme fra venterommet og inn på legekontoret og hvor lett den eldre reiser seg opp fra stolen, kan legen danne seg et bilde av om den eldre kanskje trenger hjelp til trening. Kanskje er et skreddersydd treningsprogram fra fysioterapeuten med balansetrening og spesifikk styrketrening det beste tiltaket, og ikke en rullator?