Eli Gunhild Bys blogg

Raushet virker

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Eli Gunhild By

Eli Gunhild By er leder i Norsk Sykepleierforbund. Hun er sykepleier og har hatt flere ulike stillinger ved Radiumhospitalet. By har 10 års fartstid som tillitsvalgt i ulike verv, og er nå den siste av en lang rekke forbundsledere som siden 1912 har arbeidet for sykepleiefaget og sykepleiernes interesser.

Vær raus, er temaet for Verdensdagen for psykisk helse, som er 10. oktober.

Jeg, som er leder for sykepleierne, ble så glad da jeg hørte det. Gleden dreier seg om at raushet gjør oss mennesker godt. Raushet krever åpenhet om det som er vanskelig og strevsomt, og aksept og støtte til de som trenger det i korte eller lengre perioder av livet sitt. Vi trenger raushet for å utvikle et samfunn der det er plass til alle. Vi trenger raushet i hjelpeapparatet for å gi bedre psykisk helsehjelp.

Psykiske helseplager kan være så forskjellige. Det kan være alvorlig, langvarig og invalidiserende. Det kan medføre endret atferd og deltakelse i samfunnet og langvarig behov for hjelp i helsetjenesten. Det som er felles for alle mennesker er behovet for å bli akseptert, respektert og bli behandlet med verdighet, men vi vet at mange med psykiske plager blir ensomme, har selvbebreidelse, frykt og lav selvfølelse.

Raushet betyr for oss alle å akseptere annerledeshet.

I helsetjenesten betyr raushet å hjelpe når det er behov for det, å stole på pasientens egne krefter. Det er en grunn til at medbestemmelse er en av bærebjelkene i det nasjonale kvalitetsarbeidet.

Medbestemmelse og inkludering handler om raushet, om verdighet og om respekt. Med så mye strukturer i systemene kan det være krevende å få rom til den nødvendige rausheten, den nødvendige klokskapen i møte med mennesker.

Dette er noe som bekymrer oss sykepleiere om dagen. Sykepleiere innen psykisk helse og rus er opptatt av helhet, å se hele mennesket og dets nettverk. Å tilpasse hjelpen til den som trenger det, og bygge på de ressursene hver enkelt har. Det handler også om å ivareta den somatiske helsen når psykiske helseplager hindrer pasienter i å søke hjelp for dette.

Ja, vi trenger finansieringssystemer, kodeverk, diagnostisering, indikatorer og en passe dose med målstyring. Samtidig har ikke dette noe verdi om vi ikke evner å møte den det gjelder. Høre etter hva pasient og familie har å si. Hva er viktig for deg og dere? En løsning som virker vil alltid ha raushet i seg. Det vet vi jo.

Jeg vil gå så langt som å påstå at rause systemer, rause mennesker øker sjansene til å gi riktig hjelp og få riktig hjelp. Ta for eksempel polikliniske egenandeler og doble straffegebyrer til rusavhengige som får poliklinisk oppfølging. Tror vi at det er klokt? Eller at det er behov for henvisning for å få hjelp av akutte ambulante team. Tenker vi det er riktig? Eller at det må settes en diagnose på barn for at de skal få hjelp i BUP. Vil vi ha det sånn? Er det klokt? Er det raust?

Jeg tror det er feil vei å gå. At vi risikerer å miste mer enn vi får. Jeg tror vi kan gjøre oss selv en bjørnetjeneste med å prøve å dytte alle inn i samme mal. Det er veldig dyrt å ha systemer med en logikk som ikke gir rom for raushet, da er det ikke rom for det som virker.

Satt på spissen: Vi kan velge mellom mer av den medisinen som ikke har virket, som bidrar til stadig større og dyrere tjenester og et hav av mennesker som ikke mestrer livet og som havner utenfor og dermed får ytterligere hjelpebehov. Eller vi kan gå tilbake til utgangspunktet å tenke hvordan vi på en klok måte kan skape mer raushet i systemene, slik at mennesker i krise opplever nettopp det som virker? Vi sykepleiere er beredt til å ta vår del av ansvaret.

Powered by Labrador CMS