Sats på helse – folket forventer det

8. oktober legger regjeringen fram statsbudsjettet for 2019, og igjen sitter vi spente og venter på svaret. Vil regjeringen, Bent Høie og Åse Michaelsen denne gangen gi befolkningen midler til å få det helsevesenet de fortjener og forventer?

Eldre- og folkehelseminister Michaelsen får ha meg unnskyldt, det har ikke blitt lagt frem noe statsbudsjett i hennes tid som minister, men verken regjeringen eller Helse- og omsorgsdepartementet har levert som lovet de siste fem årene.

For to år siden, etter fire år i regjering, manglet fortsatt 3 000 millioner på valgløftet til helseminister Bent Høie. Kun 9 av de 12 milliardene kroner ekstra som var lovet over fire år for å styrke sykehusøkonomien var på plass. Bedre ble det ikke i fjor. Igjen ble vi vitne til den årlige videreføring av den systematiske underfinansieringen av sykehusene.

Norsk Sykepleierforbund (NSF) har i mange år advart mot bygningsmasse som mange steder forvitrer, medisinsk utstyr som er utdatert og hvordan det investeres altfor lite i kompetanse på våre sykehus. I tillegg mangler sykehusene en IKT grunnmur, som legger til rette for moderne og forsvarlig behandling og pasientlogistikk. Det er også stor mangel på blant annet operasjons-, anestesi- og intensivsykepleiere. Dette fører blant annet til at det blir lengre ventetid på operasjoner.

Både en OECD rapport fra 2017 (OECD Analysis of Health Spending in Norway, 2017) og rapporten «Bruker vi for mye på helse? – En vurdering av offentlige helseutgifter fra et samfunnsøkonomisk perspektiv, med særlig fokus på spesialisthelsetjenesten» fra Menon Economics viser dette.

Den sistnevnte rapporten viser blant annet at konsekvensene av underfinansieringen av sykehusene er at de ansatte løper fortere uten at produktiviteten øker. Og mens arbeidskraften har blitt mer effektiv, har manglende investeringer i bygg og utstyr ført til at produktiviteten i helsesektoren ikke har økt de siste ti årene.

Men dette er bare den ene siden av medaljen og helsevesenet. På den andre siden har vi den kommunale helse- og omsorgstjenesten, her står også utfordringene i kø.

Under årets Arendalsuke arrangerte NSF debattmøtet «Helse og omsorg – kommunens syke stebarn». Her presentert vi rapporten «Bemanning, kompetanse og kvalitet – status for de kommunale helse- og omsorgstjenestene»» fra Menon Economics.

Rapporten peker blant annet på at nasjonen står overfor store utfordringer knyttet til den demografiske utviklingen i årene fremover. Befolkningen blir eldre samtidig som de eldre lever lenger. Dette legger et sterkt press på de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Samtidig flyttes flere behandlingsløp ut av sykehusene. Det er politisk ønsket da det er kostnadsbesparende, men det gir økt behov for kapasitet, bemanning og kompetanse i de kommunale helse- og omsorgstjenestene.

Det har lenge vært sagt fra alle landets politikere at vi skal ha en økonomisk satsing på helse- og omsorgstjenestene i kommunene, men når vi går inn i tallene ser vi at veksten bare følger den gjennomsnittlige veksten i offentlige budsjetter – det er jo ingen satsing.

Vi mangler i dag nesten 6000 sykepleiere og spesialsykepleiere ifølge NAV. Tall fra Samfunnsøkonomisk analyse, utarbeidet på oppdrag for Helsedirektoratet, viser at vi i 2040 kan mangle så mange som 70 000 sykepleiere. Samtidig med dette vurderer halvparten av de 4945 sykepleierne i sykehjem og hjemmesykepleien som Velferdsforskningsinstituttet NOVA intervjuet i 2016 å slutte blant annet fordi tidspresset i tjenestene er for stort.

Dette er en varslet krise, vi må løse den og det starter med statsbudsjettet 8. oktober.

Høyre-, Fremskrittspartiet- og Venstreregjeringen skriver i Jeløya-plattformen at regjeringen vil prioritere arbeidet med å sikre god helsehjelp og omsorg som gir trygghet og verdighet for eldre og andre som trenger det, og at det er et offentlig ansvar å sikre gode helse- og omsorgstjenester til alle. Regjeringen sier også at pasientenes helsetjeneste betyr at kvaliteten på behandlingen skal være høy, ventetiden så kort som mulig og at pasienten skal bli hørt i alle deler av helsetjenesten.

Skal vi få til dette må Høie og Michaelsen sørge for at det også kommer nok penger til kompetanseheving, heltid, faste stillinger og et lønnsløft slik at flest mulig sykepleiere velger å bli i helsetjenesten.

Vi trenger nå et budsjett som legger til rette for investeringer i kompetanse, utstyr, IKT og bygg i en utstrekning som er nødvendig for å oppnå en effektiv og forsvarlig drift, reduserte ventetider og økt kvalitet i pasientbehandlingen. Dette gjelder både i spesialisthelsetjenesten og i den kommunale helse- og omsorgssektoren. Skal vi sammen kunne møte fremtidens utfordringer innen helsesektoren må sektoren virkelig prioriteres. Det må settes handling bak ord.

Årets budsjett må vise en regjering som tørr å satse på helse. Befolkningen trenger det, befolkningen forventer det og befolkningen fortjener det.